Kommer Jesus snart tilbake?

Dagen og timen er bare kjent av Faderen

Jesus sa: "Vær beredt, for Menneskesønnen kommer i en time dere ikke venter." Matteus 24:44
"Jeg kommer som en tyv!" Åpenbaringen 16:15
Men Herrens dag skal komme som en tyv, og himmelen skal forgå med et brak, og himmellegemene skal smelte mens de brenner.
2 Peter 3:10

Må noe skje først?

Nei, det er ingenting som må skje før vi får møte Jesus i luften.
1 Tessalonikerne 4:17

Vær klar over at Jesus sa: "Om den dagen og timen vet ingen, ikke engang englene i himmelen eller Sønnen, men Faderen alene."
Matteus 24:36-39

Jesus sa: "Vær beredt, for Menneskesønnen kommer i en time
du ikke forventer."
Matteus 24:44

"Jeg kommer som en tyv!" Åpenbaringen 16:15

Men Herrens dag skal komme som en tyv, og himmelen skal forgå med et brak, og himmellegemene skal smelte mens de brenner. 2 Peter 3:10

Men vi skal skjelne årstiden, våke og være klare.
1 Tessalonikerne 5:1-3

Det vil komme forferdelige tider i de siste dager. II Timoteus 3:1-5

Vær et lys i denne mørke verden
Filipperne 2:15

Bibelen forutsier hendelser som vil inntreffe i endetiden. Hendelsene kan være naturlige, åndelige, sosiologiske, teknologiske eller politiske tegn. Vi kan observere de bibelske tegnene, og hvis de er mange, kan vi vite at vi lever nær slutten av endetiden.

(Klikk for mer informasjon)

Matteus 24:36-51

Jesu bergpreken

I slutten av endetiden vil menigheten (de kristne) bli bortrykket eller rykket opp for å være sammen med Jesus. 1 Tessalonikerne 4:16-18,

1. Korinterbrev 15,51-52 Hvis du ikke blir bortrykket, vil du måtte gå gjennom trengselstiden. En sjuårsperiode da Jesus vil bringe dom over verden over dem som forkaster Jesus Kristus. Husk på dette:

IKKE ta dyrets merke eller tilbe dyret.

TILBE VÅR HERRE JESUS KRISTUS!

Verden vil at vi skal akseptere synd
"Toleranse overfor mennesker - det er en dyd. Toleranse overfor feil - det er en synd. Gud hater løgnaktige tunger og løgnerne som bruker dem. Det er derfor Jesaja 8:20 sier: "For loven og for vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler etter dette ordet, er det fordi det ikke er noe lys i dem."

Jeg mener, hør på disse kjente skriftstedene. Jesus sa: "Jeg er veien, sannheten og livet; ingen kommer til Faderen uten gjennom meg." Apostlenes gjerninger 4:12: "Det finnes ikke frelse i noen annen, for det er ikke noe annet navn under himmelen ... som er gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst." Eller Joh 3,36: "Den som ikke tror på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham." Eller 1. Timoteusbrev 2,5: "Det er én Gud, én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus." Eller 1 Joh 5,11 og 12: "Dette er vitnesbyrdet: Gud har gitt oss evig liv, og dette livet er i hans Sønn. Den som har Sønnen, har livet; den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet." Og det er den uforenligheten. Sannheten er uforenlig med all villfarelse.

Så i vårt lille paradigme starter man med dette: All sannhet er objektiv, forstått av rasjonalitet, bekreftet som sannhet eller sannferdighet, bærer all autoritet, og følgelig uforenlig med enhver uenig idé. Det er grunnen til det,
2 Kor 10,5-8: "Vi knuser, vi knuser enhver idé som er reist opp mot Guds sannhet."

John MacAuthur

Her er en preken av John MacAuthur om "Å møte en tolerant verden med en intolerant sannhet"

Her er en preken av John MacAuthur om "Hvordan leve i denne skjeve og perverse generasjon"

Johannes 3:16

Skapelse Opprør Forløsning Gjenopprettelse Restaurering

SkapelseGud skapte mennesket, jorden og hele universet på 6 bokstavelige dager. OpprørAdam og Eva var ulydige mot Gud og brakte fortapelsen over verden. RedemntionJesus, Gud i menneskelig skikkelse, som var fullkommen, led og døde på korset for vår frelse. RestaureringJesus, gjenoppretter vårt forhold til Gud gjennom sitt offer på korset.

Ressurser Hva du kan forvente

Følgende er hentet fra: https://www.gotquestions.org/living-in-the-end-times.html og https://bradtuttleministries.org/are-we-in-the-end-times

Lukas 21:11 Her lister Lukas opp noen av de naturlige tegn som vil inntreffe før Jesu gjenkomst: "Det skal komme store jordskjelv, hungersnød og pest på forskjellige steder, og fryktelige hendelser og store tegn fra himmelen." Selv om vi ikke bør tolke enhver naturkatastrofe som et tegn på endetiden, ser det ut til at en økning i naturkatastrofer er en oppvarming til det som skal komme - "fødselsveer", som Jesus kalte dem i Matteus 24:8.

Bibelen lister opp både positive og negative åndelige tegn. I 2. Timoteus 4:3-4 oppdager vi at mange mennesker vil følge falske lærere. Vi ser nå en økning i kultiske grupper, vranglære, bedrag og okkultisme, og mange velger å følge New Age eller hedenske religioner. På den positive siden, Joel 2:28-29 profeterer at det vil komme en stor utgytelse av Den hellige ånd. Joels profeti ble oppfylt på pinsedagen (Apostlenes gjerninger 2:16), og vi ser fremdeles virkningene av denne utgytelsen i vekkelser og Åndsstyrte kristne bevegelser, og i den verdensomspennende forkynnelsen av evangeliets budskap.

I tillegg til tegnene i den naturlige og åndelige verden, finnes det tegn i samfunnet. Den umoralen som florerer i samfunnet i dag, er et symptom på menneskehetens opprør mot Gud. Abort, homofili, narkotikamisbruk og overgrep mot barn er bevis på at "ugjerningsmenn og bedragere vil gå fra vondt til verre" (2. Timoteus 3:13). Vi lever nå i et hedonistisk og materialistisk samfunn. Folk elsker seg selv - "passer på seg selv" - og gjør det som er rett i egne øyne. Alle disse tingene, og mange flere, kan vi se rundt oss hver dag (se 2. Timoteus 3:1-4).

Oppfyllelsen av noen endetidsprofetier virket umulig inntil fremkomsten av moderne teknologi. Noen av dommene i Johannes' åpenbaring er det lettere å forestille seg i en kjernefysisk tidsalder. I Åpenbaringen 13Det sies at Antikrist vil kontrollere handelen ved å tvinge folk til å ta dyrets merkeOg med dagens fremskritt innen databrikketeknologi kan de verktøyene han vil bruke, meget vel være her allerede. Og gjennom internett, radio og TV kan evangeliet nå forkynnes til hele verden (Markus 13:10).

Og det finnes politiske skilt. Gjenopprettelsen av Israel i 1948 er den mest imponerende profetien som har gått i oppfyllelse, og som beviser at vi lever i endetiden. Ved inngangen til det 20. århundre ville ingen ha drømt om at Israel skulle være tilbake i sitt land, enn si okkupere Jerusalem. Jerusalem er definitivt i geopolitikkens sentrum og står alene mot mange fiender; Sakarja 12,3 bekrefter dette: "På den dagen, når alle jordens folkeslag er samlet mot henne, vil jeg gjøre Jerusalem til en urokkelig klippe for alle folkeslagene. Alle som forsøker å rokke ved den, vil skade seg selv." Matteus 24:6-7 forutsa at "nasjon skal reise seg mot nasjon, og rike mot rike". "Krig og rykter om krig" er definitivt karakteristisk for vår tid.

Dette er bare noen få av tegnene på at vi lever i endetiden. Det finnes mange flere. Gud ga oss disse profetiene fordi Han ikke ønsker at noen skal gå fortapt, og Han gir alltid en god advarsel før Han utøser sin vrede (2 Peter 3:9).

Lever vi i endetiden? Ingen vet når Jesus kommer tilbake, men bortrykkelsen kan skje når som helst. Gud vil behandle synd enten ved nåde eller ved vrede. Johannes 3:36 sier: "Den som tror på Sønnen, har evig liv, men den som forkaster Sønnen, skal ikke se livet, for Guds vrede blir over dem." De som ikke tar imot Jesus Kristus som sin frelser, vil forbli under Herrens vrede.

Den gode nyheten er at det ikke er for sent å velge evig liv. Alt som kreves er at du i tro tar imot Guds gratis nådegave. Det er ingenting du kan gjøre for å fortjene frelsen; Jesus har betalt prisen for deg. Romerne 3:24

Er du klar for Herrens gjenkomst? Eller vil du oppleve Hans vrede?

Dyrets merke:

Forståelse av Dyrets merke: Dyrets merke er nevnt i Åpenbaringsboken (Åp 13,16-18). Det betyr troskap til Antikrist og forkastelse av Gud. Nye kristne bør studere og forstå de bibelske avsnittene om Dyrets merke for å forstå dets betydning og implikasjoner.

1. Åpenbaringen 13:16-18: "Det tvang også alle mennesker, store og små, rike og fattige, frie og treller, til å få et merke på sin høyre hånd eller på pannen, slik at de ikke kunne kjøpe eller selge uten å ha merket, som er dyrets navn eller tallet for dets navn. Dette krever visdom; den som har forstand, må regne ut dyrets tall, for det er tallet til et menneske, og dets tall er 666."

2. Åpenbaringen 14:9-11: "En tredje engel fulgte etter dem og sa med høy røst: 'Hvis noen tilber dyret og dets bilde og tar imot dets merke på pannen eller på hånden, skal også de drikke Guds vredes vin, som er blitt skjenket med full styrke i hans vredes beger. De skal pines med brennende svovel i de hellige englers og Lammets nærvær. Og røyken fra deres pine skal stige opp i all evighet. Hverken dag eller natt skal det være hvile for dem som tilber dyret og dets bilde, eller for noen som tar imot merket med dets navn.""

Disse avsnittene understreker konsekvensene av å motta merket og konsekvensene for dem som velger å tilbe dyret eller sverge troskap til det.

Selv om de viktigste avsnittene ovenfor tar direkte for seg konsekvensene av å motta Dyrets merke, er Åp 13,16-18 og Åp 14,9-11, er det noen få andre avsnitt som indirekte berører temaet:

1. Åp 16,2: "Den første engelen gikk bort og helte ut sin skål over landet, og stygge, betente sår brøt ut på de menneskene som hadde dyrets merke og tilbad dets bilde."

Dette verset er en del av beskrivelsen av utgytelsen av Guds vredesskåler i Åpenbaringsboken. Det indikerer at de som har merket og tilber dyret, vil oppleve fysisk lidelse i form av smertefulle sår.

2. Åp 19,20: "Men dyret ble tatt til fange, og med det den falske profeten som hadde utført tegnene på dyrets vegne. Med disse tegnene hadde han villedet dem som hadde tatt imot dyrets merke og tilbedt dets bilde. De to ble kastet levende i den brennende svovelsjøen."

Dette avsnittet viser til den endelige skjebnen til dyret og den falske profeten, som fører mennesker på villspor og forfører dem til å tilbe dyret og ta imot dets merke. Det står at de vil bli kastet i ildsjøen.

Disse versene, sammen med de tidligere nevnte avsnittene, fremhever de alvorlige konsekvensene som er forbundet med å ta imot dyrets merke. De understreker viktigheten av dømmekraft og trofasthet mot Gud, og advarer mot å alliere seg med dyret eller delta i dets tilbedelse.

Hvis du er en frelst kristen nå, trenger du ikke å bekymre deg, vi er ikke i trengselstiden ennå. Når verden er katapultert inn i trengselen, sett din lit til Jesus og IKKE TA DYRETS MÆRKE!

AI grunner til å tro på Bibelen

1. Historisk nøyaktighet:
- Bibelen beskriver nøyaktig historiske hendelser som er bekreftet av andre antikke kilder.
- Oppdagelsen av gamle manuskripter som Dødehavsrullene har vist at Bibelen har blitt nøyaktig bevart over tid.
- Arkeologiske funn i Det hellige land har gitt bevis for bibelske fortellinger.

2. Personlig erfaring:
- Mange mennesker har hatt forvandlende opplevelser gjennom sitt forhold til Gud og gjennom å lese Bibelen.
- Bibelen tar for seg menneskelige utfordringer og gir veiledning som har vært til hjelp i menneskers personlige liv.
- Bibelens budskap om håp og kjærlighet har gitt mange mennesker en følelse av mål og mening.

3. Profetisk nøyaktighet:
- Bibelen inneholder en rekke profetier som har gått i oppfyllelse med bemerkelsesverdig presisjon, noe som viser at det ligger en overnaturlig kraft bak ordene.
- Profetiene om Jesu komme gikk i oppfyllelse ved hans fødsel, liv, død og oppstandelse.
- Oppfyllelsen av profetiene om rikenes og byenes vekst og fall i Bibelen har fått mange til å tro på Bibelens sannhetsgehalt.

4. Vitenskapelig bekreftelse:
- Bibelen inneholder ingen vitenskapelige feil, selv ikke når den tar opp vitenskapelige emner som var ukjente da den ble skrevet.
- Bibelen beskriver naturens kompleksitet og skjønnhet, noe som peker mot en Skaper.
- Bibelens lover og læresetninger fremmer helse og menneskelig blomstring.

5. Filosofisk konsistens:
- Bibelen er internt konsistent og motsier ikke seg selv.
- Bibelens verdensbilde gir logiske og tilfredsstillende forklaringer på de ultimate spørsmålene om mening og moral.
- Bibelens lære har påvirket mange av verdens største tenkere og filosofer.

6. Transformativ kraft:
- Utallige mennesker har opplevd forvandling, helbredelse og gjenopprettelse gjennom Bibelens lære.
- Bibelens budskap om tilgivelse og frelse har gitt håp til dem som sliter med skyld og skam.
- Bibelens lære om kjærlighet, rettferdighet og barmhjertighet inspirerer mennesker til å arbeide for en bedre verden.

7. Manuskriptbevis:
- Bibelen har flere manuskriptkopier enn noe annet gammelt dokument, noe som viser at teksten har blitt overlevert på en pålitelig måte.
- Bibelens manuskripter er relativt konsistente, noe som viser at den ikke har blitt vesentlig endret over tid.
- Bibelens store utbredelse og lange brukshistorie tyder på at den har blitt verdsatt og trodd på av mange mennesker opp gjennom historien.

8. Oppfylte spådommer:
- Bibelens forutsigelser om imperiers vekst og fall har gått i oppfyllelse med bemerkelsesverdig nøyaktighet.
- Bibelens profetier om Jesus Kristus gikk i oppfyllelse ved hans fødsel, liv, død og oppstandelse.
- Bibelens advarsler mot falske lærere og villedende lære har vist seg å være korrekte over tid.

9. Kulturell påvirkning:
- Bibelen har formet den vestlige kulturen og gitt den dens verdier, etikk og moralske grunnlag.
- Bibelens lære om menneskeverd og likeverd har påvirket sosiale bevegelser for rettferdighet opp gjennom historien.
- Bibelens innflytelse kan ses i litteratur, kunst, musikk og andre uttrykksformer opp gjennom historien.

10. Transcendent sannhet:
- Bibelens budskap overskrider tid og sted, og taler til mennesket i alle kulturer og tidsepoker.
- Bibelens lære gir en tidløs visdom som har blitt verdsatt og fulgt av utallige mennesker opp gjennom historien.
- Bibelens budskap om frelse og håp peker mot en transcendent virkelighet hinsides vår fysiske verden.

Her er bibelreferanser til 50 grunner til å tro at vi befinner oss i Bibelens endetid eller de siste dager:

1. Økning i naturkatastrofer, som orkaner, jordskjelv og skogbranner.
- Matteus 24:7
- Åpenbaringen 6:12-14

2. Kriger og konflikter skjer over hele verden.
- Matteus 24:6-7
- Åpenbaringen 6:4

3. Teknologiske fremskritt og muligheten til å spore og kontrollere enkeltpersoner.
- Åpenbaringen 13:16-17

4. Global økonomisk ustabilitet og fremveksten av et kontantløst samfunn.
- Åpenbaringen 13:16-17
- Åpenbaringen 18:11-13

5. Fremveksten av falske profeter og spredningen av falske læresetninger.
- Matteus 24:11
- 1. Timoteus 4:1

6. Forfølgelse av kristne og religiøs intoleranse.
- Matteus 24:9
- 2. Timoteus 3:12

7. Fremveksten av terrorisme og ekstremistiske ideologier.
- Matteus 24:6
- Åpenbaringen 6:8

8. Økning i umoral, inkludert seksuell umoral og aksept av alternative livsstiler.
- Romerne 1:26-27
- 2. Timoteus 3:1-5

9. Utbredelse av narkotikamisbruk og avhengighet.
- Galaterne 5:19-21
- Åpenbaringen 9:21

10. Oppløsning av den tradisjonelle familiestrukturen.
- 2. Timoteus 3:2-4
- Matteus 10:34-36

11. Globalismens fremvekst og presset for en verdensregjering.
- Åpenbaringen 13:7
- Daniel 7:23

12. Utbredt korrupsjon og uærlighet i politikk og næringsliv.
- Jesaja 59:14
- Mika 7:3

13. Økt fokus på materialisme og forbruk.
- Matteus 6:19-21
- 2. Timoteus 3:2

14. Bedrageri og manipulasjon gjennom massemedier og sosiale medier.
- 2. Timoteus 3:13
- Efeserne 4:14

15. Oppgivelse av bibelske prinsipper og forkastelse av Guds lover.
- 2. Timoteus 4:3-4
- Jesaja 5:20

16. Økning i okkulte praksiser og populariteten til det overnaturlige.
- Femte Mosebok 18,9-12
- Åpenbaringen 21:8

17. Tegn på himmelen, som blodmåner og himmelske oppstillinger.
- Joel 2:30-31
- Lukas 21:25-26

18. Frafallets fremvekst i kirken.
- 2 Tessalonikerne 2:3
- 1. Timoteus 4:1

19. Fremveksten av nye sykdommer og pandemier.
- Matteus 24:7
- Åpenbaringen 6:8

20. Israels eksistens som nasjon og konfliktene i Midtøsten.
- Esekiel 37:21-22
- Sakarja 12,2-3

21. Gjenoppbyggingen av det tredje tempelet i Jerusalem.
- Daniel 9:27
- 2 Tessalonikerne 2:4

22. Økt kunnskap og rask spredning av informasjon.
- Daniel 12:4
- 2. Timoteus 3:7

23. Ateismens fremvekst og forkastelsen av troen.
- Salme 14:1
- 2 Peter 3:3

24. Forfølgelse og martyrdød av kristne

i ulike deler av verden.
- Matteus 24:9
- Åpenbaringen 6:9-11

25. Antikristskikkelsens fremvekst og hans innflytelse på verdensbegivenhetene.
- 2 Tessalonikerbrevet 2:3-4
- Åpenbaringen 13:1-8

26. Hungersnød og matmangel i ulike regioner.
- Matteus 24:7
- Åpenbaringen 6:5-6

27. Manglende respekt for menneskeliv, inkludert abort og eutanasi.
- Jeremia 1:5
- Andre Mosebok 20,13

28. Splittelse og polarisering i samfunnet.
- Matteus 10:35-36
- 2. Timoteus 3:4

29. Forkastelse av tradisjonelle verdier og moralsk relativisme.
- Jesaja 5:20
- Romerne 1:22-23

30. Økning i okkulte praksiser og heksekunstens popularitet.
- Tredje Mosebok 19:31
- Galaterne 5:19-20

31. Tegn på himmelen, for eksempel uvanlige himmelfenomener.
- Lukas 21:25
- Apostlenes gjerninger 2:19-20

32. Økende lovløshet og manglende respekt for autoriteter.
- 2. Timoteus 3:1-5
- Matteus 24:12

33. Globale uroligheter og borgerkriger.
- Matteus 24:6
- Åpenbaringen 6:4

34. Fremveksten av religiøs synkretisme og sammenblanding av ulike trosretninger.
- Matteus 24:4-5
- 1. Timoteus 4:1

35. Intensivering av naturkatastrofer og ekstreme værhendelser.
- Matteus 24:7
- Lukas 21:25-26

36. Spredning av falske evangelier og åndelig bedrag.
- 2. Korinterbrev 11:4
- 2. Timoteus 4:3-4

37. Øke kunnskapen om bibelske profetier og deres oppfyllelse.
- Daniel 12:4
- Matteus 24:32-33

38. Fremveksten av kunstig intelligens og potensialet for et teknologisk "beist"-system.
- Åpenbaringen 13:15-17
- Daniel 12:4

39. Press på for global overvåking og kontroll.
- Åpenbaringen 13:16-17
- Åpenbaringen 14:9-11

40. Fremveksten av Den europeiske union og dens potensielle rolle i endetidens hendelser.
- Daniel 2:41-43
- Åpenbaringen 17:12-14

41. Trusselen om kjernefysisk krigføring og utviklingen av avanserte våpen.
- Matteus 24:22
- Åpenbaringen 8:7

42. Økning i seismisk aktivitet og vulkanutbrudd.
- Matteus 24:7
- Åpenbaringen 6:12-14

43. Tegn på moralsk forfall og normalisering av synd.
- 2. Timoteus 3:2-4
- Romerne 1:26-27

44. Nedgang i religionsfriheten og marginalisering av troende.
- Matteus 24:9
- 2. Timoteus 3:12

45. Tap av privatlivets fred og inngrep i den personlige friheten.
- Åpenbaringen 13:16-17
- Daniel 12:4

46. Fremveksten av en global overvåkingsstat.
- Åpenbaringen 13:16-17
- Åpenbaringen 14:9-11

47. Oppløsning av sosiale institusjoner og sammenbrudd av samfunnsnormer.
- Jesaja 3:5
- 2. Timoteus 3:1-5

48. Økning i global reisevirksomhet og sammenkobling.
- Daniel 12:4
- Åpenbaringen 11:9-10

49. Fremveksten av apokalyptiske sekter og dommedagsprofetier.
- Matteus 24:4-5
- 2. Timoteus 4:3-4

50. Personlige opplevelser og opplevde tegn og åpenbaringer fra Gud.
- Matteus 24:36
- Markus 13:32

Disse bibelreferansene inneholder relevante avsnitt som ofte tolkes som tegn på endetiden eller de siste dager. Det er viktig å merke seg at tolkningene kan variere fra person til person og fra religiøs gruppe til religiøs gruppe.

AI grunner til å tro på Bibelen

Matteus 24
Tempelets ødeleggelse og andre tegn
(Markus 13,1-8; Lukas 21,5-9)
1 Og Jesus gikk ut fra templet og gikk sin vei; og hans disipler kom til ham for å vise ham bygningene i templet. 2 Men han svarte og sa til dem: Ser I ikke alt dette? Sannelig sier jeg eder: Det skal ikke bli en sten igjen her som ikke blir kastet ned.
3 Og mens han satt på Oljeberget, kom disiplene til ham i ensomhet og sa: Si oss: Når skal dette skje, og hva skal tegnet være på ditt komme og på verdens ende?
4 Og Jesus svarte og sa til dem: Ta dere i vare så ingen fører dere vill!
5 For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Kristus, og de skal føre mange vill. 6 Og I skal høre om kriger og rykter om kriger; se til at I ikke blir urolige; for dette må skje, men enden er ennå ikke kommet. 7 For folk skal reise sig mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv på forskjellige steder. 8 Men alt dette er begynnelsen til en trengsel.
Vitnesbyrd til alle nasjoner
(Markus 13,9-13; Lukas 21,10-19)
9 Da skal de overgi eder til trengsel og drepe eder, og I skal bli hatet av alle folkeslag for mitt navns skyld. 10 Og da skal mange snuble og overgi hverandre og hate hverandre. 11 Og mange falske profeter skal stå op og føre mange vill. 12 Og fordi misgjerningene blir mange, skal kjærligheten hos de mange bli kald. 13 Men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst. 14 Og dette evangelium om riket skal forkynnes i hele verden til et vitnesbyrd for alle folkeslag; og da skal enden komme.
Ødeleggelsens styggedom
(Markus 13,14-23; Lukas 21,20-24)
15 Når I da ser ødeleggelsens vederstyggelighet, som det er talt om ved profeten Daniel, stå på det hellige sted, 16 så la dem som er i Juda, flykte til fjellene! 17 Den som er oppe på taket, må ikke gå ned for å hente det som er i hans hus, 18 og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente sin kappe. 19 Men ve dem som er med barn, og dem som føder i de dager! 20 Og bed om at eders flukt ikke må skje om vinteren eller på en sabbat; 21 for da skal det bli stor trengsel, en trengsel som ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nu og heller ikke noensinne skal komme. 22 Og hvis ikke disse dager var blitt forkortet, vilde intet kjød være blitt frelst; men for de utvalgtes skyld skal disse dager bli forkortet. 23 Om da noen sier til eder: Se, her er Kristus, eller: Her, så tro det ikke! 24 For det skal stå frem falske kristuser og falske profeter, og de skal gjøre store tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill. 25 Se, jeg har sagt eder det på forhånd.
Menneskesønnens gjenkomst
(Markus 13,24-27; Lukas 21,25-28)
26 Om de derfor sier til eder: Se, han er i ørkenen, så gå ikke ut! Se, han er i de indre kamre; tro det ikke. 27 For likesom lynet kommer fra øst og blir sett helt til vest, således skal Menneskesønnens komme skje. 28 Hvor som helst liket er, der skal gribbene samles.
29 Men straks etter den trengsel i de dager skal solen formørkes, og månen skal ikke gi sitt lys, og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rystes: 30 Og da skal Menneskesønnens tegn åpenbares på himmelen, og da skal alle jordens stammer sørge, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med makt og stor herlighet. 31 Og han skal sende ut sine engler med stor basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vinder, fra den ene ende av himmelen til den annen.
Leksjonen om fikentreet
(Markus 13:28-31; Lukas 21:29-33)
32 Lær av fikentreet hennes lignelse: Når nå grenen er blitt spinkel og slår ut sine blader, da vet I at sommeren er nær. 33 Slik vet også I, når I ser alt dette, at han er nær, ja, at han står for døren. 34 Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ikke forgå før alt dette er fullbrakt. 35 Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ikke forgå.
Beredskap til enhver tid
(1. Mosebok 6,1-7; Markus 13,32-37; Lukas 12,35-48)
36 Men om den dag og den time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, heller ikke Sønnen, men Faderen alene. 37 Og likesom det var i Noahs dager, således skal det også være når Menneskesønnen kommer. 38 For likesom de i de dager som var før vannflommen, åt og drakk, giftet seg og gav hverandre til ekte inntil den dag da Noah gikk inn i arken, 39 og de ikke visste av det før vannflommen kom og tok dem alle med seg, således skal Menneskesønnens komme være. 40 Da skal to menn være på marken; den ene blir tatt, og den andre blir igjen. 41 To kvinner skal male på kvernen; den ene blir tatt, og den andre blir igjen.
42 Våk derfor, for I vet ikke på hvilken dag eders Herre kommer. 43 Men dette skal I vite: Dersom husets herre hadde visst på hvilken vakt tyven skulle komme, da hadde han våket og ikke latt sitt hus bli gjennombrutt. 44 Derfor skal også I være rede; for i en time som I ikke tror, kommer Menneskesønnen.
45 Hvem er da den trofaste og kloke tjener som hans herre har satt over sitt hus for å gi dem mat i rette tid? 46 Salig er den tjener som hans herre, når han kommer, finner i ferd med å gjøre det. 47 Sannelig, jeg sier eder: Han vil sette ham til å styre alt det han har. 48 Men hvis den onde tjener i sitt hjerte sier: Min herre venter, 49 og begynner å slå sine medtjenere og spiser og drikker sammen med de fulle, 50 da skal den tjeners herre komme på en dag da han ikke venter det, og i en time da han ikke vet det, 51 og hugge ham i stykker og gi ham sin del sammen med hyklerne; da skal det bli gråt og tenners gnissel.

Matteus 25
TOPP [Online]
Lignelsen om de ti jomfruene
1 Da skal himlenes rike bli sammenlignet med ti jomfruer som tok sine lamper og gikk ut for å møte brudgommen. 2 Og fem av dem var uforstandige, og fem var kloke. 3 For de uforstandige tok ikke olje med seg da de tok sine lamper, 4 men de kloke tok olje i sine kar sammen med sine lamper. 5 Og mens brudgommen var der, slumret og sov de alle sammen. 6 Men ved midnattstid lyder det et rop: Se, brudgommen! Kom ut for å gå ham i møte! 7 Da stod alle jomfruene op og pyntet sine lamper. 8 Og de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av eders olje, for våre lamper slukner. 9 Men de kloke svarte: Det kan hende at det ikke blir nok til oss og eder; gå heller til dem som selger, og kjøp selv. 10 Og mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen; og de som var rede, gikk inn med ham til bryllupsfesten, og døren blev lukket. 11 Da kom også de andre jomfruer og sa: Herre, Herre, lukk op for oss! 12 Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg eder: Jeg kjenner eder ikke. 13 Vær derfor på vakt, for I vet ikke dagen eller timen.
Lignelsen om talentene
(Lukas 19:11-27)
14 For det er som når en mann drar til et annet land og kaller på sine tjenere og gir dem sitt gods. 15 Og han gav den ene fem talenter, den andre to, den tredje en, hver efter sin evne, og drog så avsted på sin reise. 16 Og den som hadde fått de fem talenter, gikk straks hen og handlet med dem og tjente fem talenter til. 17 På samme måte fikk han som hadde fått de to, også to til. 18 Men han som fikk den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
19 Men efter lang tid kom tjenernes herre og holdt regnskap med dem. 20 Og han som hadde fått de fem talenter, kom og brakte fem andre talenter og sa: Herre, du gav mig fem talenter; se, jeg har fått fem andre talenter. 21 Da sa hans herre til ham: Godt gjort, gode og trofaste tjener! Du har vært trofast over noen få ting, og jeg vil sette dig over mange ting; gå inn til din herres glede!
22 Og han som hadde fått de to talenter, kom og sa: Herre, du gav mig to talenter; se, jeg har fått to andre talenter. 23 Da sa hans herre til ham: Godt gjort, gode og trofaste tjener! Du har vært trofast over noen få ting, og jeg vil sette dig over mange ting; gå inn til din herres glede!
24 Og han som hadde fått den ene talenten, kom og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og samler hvor du ikke strødde; 25 og jeg ble redd og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, du har din egen.
26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener, du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og samler hvor jeg ikke strødde; 27 du burde derfor ha satt mine penger i banken, og når jeg kom, skulle jeg ha fått tilbake mine egne med renter. 28 Ta derfor talenten fra ham og gi den til den som har de ti talenter.
29 For enhver som har, skal det bli gitt, og han skal få overflod; men fra den som ikke har, skal også det han har, bli tatt bort. 30 Og den ulønnsomme tjener skal dere kaste ut i det ytre mørke; der skal det være gråt og tenners gnissel.
Sauene og geitene
31 Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet og alle englene med ham, da skal han sitte på sin herlighets trone, 32 og foran ham skal alle folkeslagene samles, og han skal skille dem fra hverandre, likesom gjeteren skiller fårene fra geitene, 33 og han skal sette fårene på sin høyre side, men geitene på sin venstre.
34 Da skal Kongen si til dem på sin høyre side: Kom, dere som er velsignet av min Fader, ta i arv det rike som er beredt eder fra verdens grunnvoll ble lagt; 35 for jeg var sulten, og I gav mig mat; jeg var tørst, og I gav mig drikke; jeg var fremmed, og I tok mig til eder; 36 jeg var naken, og I kledde mig; jeg var syk, og I besøkte mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig; jeg var hungrig, og I gav mig mat; jeg var tørst, og I gav mig drikke; jeg var fremmed, og I tok imot mig; jeg var naken, og I kledde mig; jeg var syk, og I besøkte mig; jeg var i fengsel, og I kom til mig. 37 Da skal de rettferdige svare ham og si: Herre, når så vi dig sulten og gav dig mat, eller tørst og gav dig drikke? 38 Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? 39 Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? 40 Og Kongen skal svare og si til dem: Sannelig, jeg sier eder: Så sant I har gjort det mot en av disse mine brødre, ja, mot disse mine minste, så har I gjort det mot mig.
41 Da skal han også si til dem på den venstre side: Gå bort fra mig, I forbannede, til den evige ild som er beredt for djevelen og hans engler; 42 for jeg var sulten, og I gav mig ikke mat; jeg var tørst, og I gav mig ikke drikke; 43 jeg var fremmed, og I tok ikke imot mig; jeg var naken, og I kledde mig ikke; jeg var syk og i fengsel, og I besøkte mig ikke. 44 Da skal de også svare og si: Herre, når så vi dig sulten eller tørstende eller fremmed eller naken eller syk eller i fengsel, og gjorde ikke tjeneste for dig? 45 Da skal han svare dem og si: Sannelig sier jeg eder: Når I ikke har gjort det mot en av disse minste, så har I heller ikke gjort det mot mig. 46 Og disse skal gå bort til evig straff, men de rettferdige til evig liv.

ÅTTE PROFOCIES

1. TIDSPUNKTET FOR JESU FØDSEL. Mika 5:2 Hosea 11:1 1. Mosebok 3:15

2. HAN SKULLE BLI FØDT I BETLEHEM. Mika 5:2

3. HAN SKULLE BLI FØDT AV EN JOMFRU. Jesaja 7:14

4. HAN SKULLE BLI FORRÅDT FOR 30 SØLVPENGER. Sakarja 11,12

5. VILLE HAN BLI HÅNET. Salme 22,7-8

6. HAN VILLE BLI KORSFESTET. Jesaja 53:5 Johannes 3:14

7. VILLE HAN BLI GJENNOMBORET. Salme 22,16

8. HAN SKULLE DØ SAMMEN MED DE UGUDELIGE, MEN HAN SKULLE BEGRAVES SAMMEN MED DE RIKE. Jesaja 53:9

Dette er svaret på spørsmålet: En mann i hvor mange menn har oppfylt
disse åtte profetiene? Men vi er egentlig opptatt av svaret på spørsmålet
spørsmål: Hvor stor er sjansen for at noen kan ha levd fra den dagen disse
profetiene helt frem til i dag og har oppfylt alle de åtte profetiene?
Vi kan svare på dette spørsmålet ved å dele vår 10²⁸ som har levd siden tiden for disse profetiene. Den beste tilgjengelige informasjonen indikerer at tallet er ca. 88 milliarder eller 8,8 x 10¹⁰. For å forenkle utregningen kaller vi tallet 10^11. Ved å dividere disse to tallene finner vi at sjansen for at et menneske kan ha levd frem til i dag og oppfylt alle de åtte profetiene er 1 til 10¹⁷.
Redaktørens merknad: Det er sannsynlig at 88 milliarder eller 8,8 x 10¹⁰ antar en vekstrate for
jordens befolkning som er altfor liten - at de fleste av de menneskene som har
noen gang har levd, fortsatt er i live i dag - noe som tyder på at dette tallet kan være for høyt
faktor ti. I så fall vil dette påvirke sluttresultatet med den samme faktoren ti; ti
ganger færre mennesker totalt som kan ha oppfylt disse profetiene, betyr bare én
tiende sjansen for at en av dem kan ha gjort det ved et uhell. Antallet vårt
ville blitt 10 i stedet for 10¹⁷. Tallet som brukes i denne boken er veldig
konservativ.
La oss prøve å visualisere denne sjansen. Hvis du markerer ett av ti lodd, og plasserer alle
lodd i en hatt, rører godt rundt i dem og ber en mann med bind for øynene om å trekke et lodd, er sjansen for å få riktig lodd én av ti. Anta at vi tar 10^17 sølvdollar og legger dem på Texas' overflate. De vil dekke hele staten en halv meter dypt. Merk nå en av disse sølvdollarene og rør hele massen grundig rundt i hele staten. Sett bind for øynene på en mann og fortell ham at han kan reise så langt han vil, men han må plukke opp én sølvdollar og si at dette er den riktige. Hvilken sjanse
ville han ha for å få den rette? Akkurat samme sjanse som profetene ville ha
har hatt av å skrive disse åtte profetiene og få dem alle oppfylt i en og samme
mennesket, fra deres tid til i dag, forutsatt at de skrev ut fra sin egen visdom.
Disse profetiene ble enten gitt ved Guds inspirasjon, eller profetene bare
skrev dem slik de mente de burde være. I et slikt tilfelle hadde profetene bare én
sjanse på 10¹⁷av å få dem oppfylt i noe menneske, men de ble alle oppfylt i Kristus.
Dette betyr at oppfyllelsen av disse åtte profetiene alene beviser at Gud
inspirerte skrivingen av disse profetiene til en bestemthet som bare mangler en sjanse i 10¹⁷av å være absolutt. Noen ganger vurderer vi sjansene våre i forretningsverdenen, og sier at hvis en investering har ni av ti sjanser for å være lønnsomt, og bare én av ti sjanser for å være en fiasko, er det er trygg nok til at vi kan foreta investeringen. Hvem har vel hørt om en investering som bare har én sjanse av ti¹⁷ av fiasko? Forretningsverdenen har ingen forestilling om en slik investering. Men vi blir tilbudt denne investeringen av Gud. Ved å akseptere Jesus Kristus som vår Frelser vet vi, ut fra bare disse åtte profetiene som mangler bare 1 sjanse av 10¹⁷ av å være et absolutt bevis på at den investeringen vil gi det vidunderlige utbyttet av evig liv med Kristus. Kan noen være så urimelig at de forkaster Jesus Kristus og setter sitt håp om evig liv på en så liten sjanse som å finne den rette sølvdollaren i denne store massen, som dekker hele staten Texas på en meters dyp? Det synes ikke mulig, men likevel er det nettopp det ethvert menneske som forkaster Kristus gjør.
Mer enn tre hundre profetier fra Det gamle testamentet som omhandler
første advent av Kristus har blitt listet opp. Hver og en av dem ble fullstendig oppfylt
av Jesus Kristus. La oss se hva som skjer når vi tar mer enn åtte profetier.
Anta at vi legger til åtte profetier til på listen vår, og antar at sjansen for at de
oppfyllelse er den samme som de åtte som nettopp ble vurdert. Sjansen for at én mann skulle
oppfylle alle seksten er 1 x 10²⁸x 10¹⁷ eller 1 av 10⁴⁵.
La oss prøve å visualisere dette slik vi gjorde før. Ta dette antallet sølvdollar. Hvis
disse til en solid kule, får du en stor kule med et sentrum i
jorden, og strekker seg i alle retninger mer enn 30 ganger så langt som fra jorden til
solen. (Hvis et tog hadde startet fra jorden på det tidspunktet erklæringen om
Independence ble signert, og hadde reist jevnt og trutt mot solen med en hastighet på
...i timen, dag og natt, ville den være i ferd med å nå målet sitt i dag.
Men husk at vår ball av sølvdollar strekker seg tretti ganger så langt i alt
veibeskrivelse). Hvis du kan forestille deg merkingen av en sølvdollar, og deretter grundig
røre den sammen til en stor ball, og gi en mann bind for øynene og be ham velge ut en
dollar, og forventer at den skal være den merkede, har du et visst bilde av hvordan
absolutt oppfyllelsen av seksten profetier som refererer til Jesus Kristus, beviser både
at Han er Guds Sønn og at vår Bibel er inspirert. Det er helt sikkert at Gud instruerte
skriving av Hans Ord.

Odds på førtiåtte

For å utvide denne betraktningen utover alle grenser for menneskelig fatteevne,
La oss se på førtiåtte profetier, som ligner hverandre når det gjelder muligheten for at de skal gå i oppfyllelse
til de åtte som vi opprinnelig vurderte, ved å bruke en mye mer konservativ
antall, 1 av 10²¹. Ved å bruke det samme sannsynlighetsprinsippet som vi har brukt så langt, finner vi
sjansen for at en og samme mann oppfylte alle de førtiåtte profetiene var 1 til 10¹⁵⁷.
Dette er et stort tall, og det representerer en ekstremt liten sjanse. La oss prøve
for å visualisere det. Sølvdollaren, som vi har brukt, er altfor stor. Vi
må velge et mindre objekt. Elektronet er omtrent det minste objektet vi kjenner til.
Den er så liten at den tar 2,5 x 10¹⁵av dem lagt ved siden av hverandre for å lage en linje,
i én rekke, én tomme lang. Hvis vi skulle telle elektronene i denne linjen en
tomme lang, og talte 250 hvert minutt, og hvis vi telte dag og natt, ville det
Det tar oss 19 000 000 år å telle bare en linje med elektroner på én tomme. Hvis vi hadde en
kubikk tomme av disse elektronene, og vi prøvde å telle dem, ville det ta oss 1,2 x 10³⁸
år (2 x 10²⁸ ganger 6 milliarder år tilbake til solsystemets tilblivelse).
Med denne innledningen, la oss gå tilbake til sjansen på 1 av 10¹⁵⁷. La oss anta at
vi tar dette antallet elektroner, markerer ett, og rører det grundig inn i
hele massen, og deretter sette bind for øynene på en mann og la ham prøve å finne den rette.
Hvilken sjanse har han til å finne den rette? Hva slags haug vil dette antallet
elektroner gjør? De utgjør et ufattelig stort volum.
Avstanden fra vårt stjernesystem, eller galakse, til den nærmeste er nesten
1 500 000 lysår; det er den avstanden lyset vil tilbakelegge på 1 500 000 år
som går 186 000 miles hvert eneste sekund. Denne avstanden er så stor at hvis hver
mann, kvinne og barn i USA, 200 000 000 av dem, hadde et bibliotek med
65 000 bind, og du har samlet alle bøkene i alle disse bibliotekene og
startet på denne reisen på 1 500 000 lysår, og bestemte seg for å plassere en bokstav fra
en av bøkene på hver mil (f.eks. hvis "the" var det første ordet i den første boken du
ville sette "t" på den første milen, "h" på den andre milen og "e" på den tredje milen; deretter
la en mil stå tom uten bokstav og begynn neste ord på samme måte osv,)
før du er ferdig med reisen, vil du ha brukt opp hver eneste bokstav i hver eneste bok i hver eneste
et av bibliotekene og må ringe etter flere.
Noen autoriteter mener at rommet strekker seg i alle retninger til avstanden, ikke
Det er ikke 1 500 000 lysår, men mer enn 4 000 ganger så langt, eller 6 000 000 000 000 lysår. La oss lage en solid ball av elektroner som strekker seg i alle retninger fra jorden til en avstand på seks milliarder lysår. Har vi brukt opp våre 10¹⁵⁷ elektroner? Nei, vi har laget et så lite hull i massen at vi ikke kan se det. Vi kan lage en solid ball av elektroner som strekker seg i alle retninger til en avstand på seks milliarder lysår 6 x 10²⁸ ganger. Anta igjen at vi hadde denne store mengden elektroner, 10¹⁵⁷ av dem, og vi klarte å lage 500 av disse enorme kulene, med en radius på seks milliarder lysår, hvert minutt. Hvis vi jobbet dag og natt, ville det ta oss 10¹⁰ganger 6 milliarder år tilbake til skapelsen for å bruke opp vårt forråd av elektroner. Ett av disse elektronene ble merket og grundig blandet inn i hele massen; ta bind for øynene og be mannen din finne det merkede elektronet.
Ingen kunne på noen måte se over denne massen av elektroner, med eller uten bind for øynene
med bind for øynene, og plukke ut et hvilket som helst elektron, for ikke å snakke om det som var merket.
(Elektronet er faktisk så lite at det ikke kan sees med et kraftig mikroskop).
I den grad vi vet at denne mannen med bind for øynene ikke kan plukke ut den merkede
Elektron, vi vet at Bibelen er inspirert. Dette er ikke bare bevis. Det er bevis
av Bibelens inspirasjon fra Gud - et bevis så definitivt at universet ikke er stort
nok til å holde bevisene. Noen vil si at våre estimater av sannsynligheten for
oppfyllelsen av disse profetiene er for stor, og antallet bør reduseres.
Be en mann om å sende inn sine egne estimater, og hvis de er mindre enn disse vi har
skal vi legge til noen flere profetier som skal evalueres, og det samme antallet vil
reetableres eller kanskje overskrides.
Våre bibelstudenter hevder at det finnes mer enn tre hundre profetier som omhandler
med Kristi første advent. Hvis dette tallet er riktig, og det er det utvilsomt, kan man sette
dine estimater latterlig lave på hele tre hundre profetier og fremdeles
få enorme bevis på inspirasjon.
Du kan for eksempel sette alle estimatene dine til én av fire. Du kan si at en
av fire er født i Betlehem, og at ett av disse barna av fire ble tatt
til Egypt for å unngå å bli slaktet ned, og at hver fjerde av disse kom tilbake og bosatte seg
i Nasaret; at en av fire av disse var snekker; at en av fire av disse var
forrådt for tretti sølvpenger; at en av fire av disse er blitt korsfestet på en
korset; at én av fire ble begravet i en rik manns grav; ja, til og med at én av fire stod opp fra de døde på den tredje dagen; og så videre for alle de tre hundre profetiene, og ut fra dem vil jeg bygge et tall som er mye større enn det vi fikk fra de førtiåtte profetiene.

Ethvert menneske som avviser Kristus som Guds Sønn, avviser et faktum som kanskje er bevist
mer absolutt enn noe annet faktum i verden.

48 ÅTTE PROFETIER

Ethvert menneske som avviser Kristus som Guds Sønn, avviser et faktum som kanskje er bevist
mer absolutt enn noe annet faktum i verden.

Nåde være med deg ::(GTY.ORG)
Hvordan leve i en skjev og pervers generasjon Skriftstedet: Filipperbrevet 2,12-16
Kode: 81-98

Filipperbrevet kapittel 2. I vers 5 i Filipperbrevet 2 står det: "Ha i dere den holdning som også var i Kristus Jesus, han som, selv om han var til i Guds skikkelse, ikke anså likhet med Gud for noe som skulle gripes, men tømte seg selv og tok en slaves skikkelse og ble gjort i menneskers skikkelse. Han ble funnet i menneskeskikkelse og ydmyket seg selv ved å bli lydig inntil døden, ja, døden på et kors. Derfor har også Gud opphøyet ham og gitt ham det navn som er høyere enn alle navn, for at hvert kne skal bøye seg for Jesu navn, hos dem som er i himmelen og på jorden og under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.

"Så, mine kjære, slik dere alltid har adlydt, ikke bare når jeg er til stede, men nå enda mer når jeg ikke er til stede, så arbeid på deres frelse med frykt og beven; for det er Gud som virker i dere, både å ville og å virke til sitt velbehag.

"Gjør alt uten å knurre og uten å strides, for at dere skal vise at dere er ulastelige og uskyldige, Guds barn som er uangripelige midt i en skjev og forvrengt slekt, blant dem dere fremstår som lys i verden, idet dere forkynner livets ord, slik at jeg på Kristi dag har grunn til å rose meg av at jeg ikke har løpt forgjeves eller slitt forgjeves. Men selv om jeg blir utøst som et drikkelag på deres tros offer og tjeneste, så gleder jeg meg og deler min glede med dere alle. Jeg oppfordrer dere til å glede dere på samme måte og dele deres glede med meg."

Du vil legge merke til i vers 15 at vi lever midt i en skjev og pervers generasjon. Det er ikke bare en treffende beskrivelse av vår tid i historien, det passer på hele historien. Hver generasjon er i en eller annen grad en manifestasjon av skjevheten og perversiteten i det menneskelige hjerte. I vår tid ser vi det på en veldig tydelig måte. Det denne teksten sier til oss, er at vi i denne skjeve og perverse generasjonen har ansvar for å opptre som Guds barn og skinne som lys i verden. Det er derfor vi er her. Gud forstår at det er en skjev og pervers generasjon.

Noen ganger, som i vårt tilfelle, nå mer åpenlyst enn kanskje til andre tider når det er litt skjult, tror jeg mange av dere føler en ganske dyp skuffelse over hendelsene i forbindelse med det nylige valget. Dere føler at selv om dere har bedt om nåde midt i dommen, så ser dere ikke denne nåden. Dere ser på at maktstrukturen i dette landet blir overtatt av mennesker som er gudløse og i strid med Skriften. Det er lett å bli veldig skuffet, spesielt hvis du bryr deg om rettferdighet og sannhet. Vi verdsetter personlig rettferdighet, men vår kultur er dypt inne i personlig synd og ondskap, og ikke på en skjult måte, men til skue; og nå har vi talsmenn for denne urettferdigheten og ondskapen som får politisk makt over oss. Vi verdsetter ekteskapet, vi verdsetter familien, men vår kultur ødelegger begge deler ved hjelp av media og lover. Og vi ser ledere som går inn for utukt, homoseksualitet, transseksualitet, pornografi, skilsmisse, og så videre; og nå har de som går inn for disse tingene mer makt enn de har hatt tidligere. Ekteskapet og familien vil sannsynligvis ikke overleve, og alt det som ødelegger ekteskapet og familien, kan bli lov.

Vi støtter loven. Vi støtter lov og orden fordi det er bibelsk og innstiftet av Gud, men nå har vi ledere som ønsker å avskaffe politiet og slippe løs angrep mot dem og oss: I løpet av de siste månedene har det vært 8700 protester, 574 av dem var opptøyer med masseplyndring og ødeleggelser, og 2000 politimenn ble skadet. Dette var koordinerte og orkestrerte hendelser. Én hendelse alene gjorde

$70 millioner i skader, og politiet ble bedt om å stå og se på. Vi frykter for vår egen og våre barns sikkerhet i en verden der mennesker som ønsker det, har kontrollen. Men vi vet at forfølgelsen mot sannheten vil bli trappet opp, og hele vår generasjon synker dypere ned i urettferdighet og hardhet mot Skriften. Vi kommer til å bli mer av en uønsket agitator. Så det er absolutt en overveldende skuffelse.

Nå vet vi også at vi opplever en guddommelig dom. Gud har overgitt oss til en seksuell revolusjon, en homoseksuell revolusjon, og et forkastet sinn, Romerne 1. Så vi vet at nasjonen er under dom og vrede, og en del av denne vreden kommer nå til å bli sluppet løs av de samme menneskene som styrer oss. Så hvordan skal vi reagere? Hvordan skal vi reagere på alt dette? Det gir oss en følelse av frykt for hvordan fremtiden vil se ut for våre barn og barnebarn når vi ser hvordan denne generasjonens synder vil ramme de neste generasjonene i fremtiden.

Jeg vil stille et spørsmål som Francis Schaeffer stilte for lenge siden, da han sa: "Hvordan skal vi da leve? Hvordan skal vi da leve?" Hva gjør vi nå? Og jeg tror at vi har den instruksjonen vi trenger i denne delen av Skriften rett foran oss, Filipperbrevet 2, og jeg vil se på det i bred forstand. Noen ganger går vi ned i detaljer, og det har vi absolutt gjort med dette avsnittet. Men jeg vil at vi skal se på tre veldig enkle trekk ved denne teksten, grunnleggende realiteter for å navigere i den tiden vi lever i. Nummer én, hvor vi er; nummer to, hvem vi er; og nummer tre, hvordan vi skal leve. Alt dette er her for oss.

La oss begynne med "hvor vi er". Se på vers 15. Vi befinner oss midt i en skjev og pervers generasjon. Det er helt sikkert sant for filipperne som mottok dette brevet, og som bodde i byen Filippi, en by i det nordøstlige Makedonia, eller det moderne Hellas. Det var en travel by. Det var en gjennomfartsvei til - Ignatian highway kom gjennom der, som var en romersk vei, og så det var et sted hvor det foregikk mye handel. Det var en elv der, Strymon-elven, så den hadde god vannforsyning. Det ble også oppdaget at det var mange gullgruver der, og gullgruvene var så rike at de tiltrakk seg Filip av Makedonia, Aleksander den stores far. Han fant en liten by som het Crenedes, som betyr "liten fontene". Den hadde kilder, så han etablerte et hovedkvarter der og oppkalte den etter seg selv: Filip av Makedonia. Det var slik byen fikk navnet Filippi.

Litt historie om den tilsynelatende obskure lille fontenebyen er at 42 år før Kristus, 42 f.Kr., ble et av de største slagene i romersk historie utkjempet der, og når jeg sier et stort slag, mener jeg 200 000 mann i krig: 110 000 på den ene siden og 90 000 på den andre, og 40 000 døde og sårede. Det ble kalt slaget ved Filippi. Det gjenspeilte virkelig den romerske revolusjonen. Det var Antonius Cæsar med 110 000 mot Brutus og Cassius med 90 000.

Da slaget var over, var det slutten på den romerske republikken og begynnelsen på det enorme romerske imperiet. Som et resultat av dette slo mange soldater seg ned i Filippi; det var en veldig tøff by, hedensk til beinet. Og hvis du var borger i Filippi, fikk du status som romersk borger. Det gjenspeilte all hedenskapen i Roma, all avgudsdyrkelsen; det var et skjevt og perverst sted. Og Herren ledet apostelen Paulus til å grunnlegge den første menigheten i Europa i Filippi på sin andre misjonsreise. Du husker historien, ikke sant? Apostlenes gjerninger 16, de satte ham i fengsel; og han sang sammen med Barnabas i fengselet, og de ble løslatt fra fengselet, og den første menigheten ble grunnlagt.

De troende der var desperat fattige; alt du trenger å gjøre er å se i 2. Korinterbrev kapittel 8, og der vil du lese om de fattige hellige i Makedonia. Det ville være filipperne. De var desperat fattige. Paulus sier at de var gavmilde, men de ga ut av sin dype fattigdom. De svømte bokstavelig talt i et hav av hedenskap, og en grov og rå kultur som i stor grad var påvirket av tidligere soldater. Da menigheten ble plantet av apostelen Paulus, ble den angrepet og angrepet.

Tilbake i kapittel 1, vers 28, sier Paulus: "La dere ikke skremme av deres motstandere. La dere ikke skremme av deres motstandere - som er et tegn på ødeleggelse for dem, men på frelse for dere, og det også fra Gud. For for Kristi skyld er det gitt dere ikke bare å tro på ham, men også å lide for hans skyld, og oppleve den samme konflikt som dere så i meg, og som dere nå hører er i meg." Ikke bli skremt av forfølgelse. Du har fått lov til å lide for Kristi skyld.

Dette er altså en kirke som er isolert i den romerske verden, den eneste kirken i Europa, i et hav av hedenskap. For å gjøre vondt verre ble menigheten angrepet av falske lærere. Se på kapittel 3, vers 2: "Ta dere i vare for hundene, ta dere i vare for de onde arbeiderne, ta dere i vare for den falske omskjærelsen." Jødiske legalister hadde kommet og angrepet. Nede i vers 18: "Mange vandrer, som jeg ofte har fortalt dere om, og som jeg nå forteller dere med gråt, de er fiender av Kristi kors, deres mål er fortapelse, deres gud er deres appetitt, og deres ære er i deres skam, de som har sitt sinn rettet mot jordiske ting." Deres herlighet er i deres skam.
De skryter av sin ondskap.

Dette er en fattig kirke. Dette er en forfulgt menighet. Dette er en kirke som blir angrepet av falske lærere. Dette er også en menighet som sliter voldsomt med uenighet og splittelse, og det kjenner vi godt til.

Tilbake i kapittel 2: "Hvis det finnes noen oppmuntring i Kristus, noen kjærlighetens trøst, noe Åndens fellesskap, noen hengivenhet og medfølelse, så gjør min glede fullkommen ved at dere har samme sinnelag, har samme kjærlighet, er forent i ånden, innstilt på ett og samme mål. Gjør ikke noe av egoisme eller tom innbilskhet, men med ydmykhet i sinnet, betrakt hverandre som viktigere enn dere selv. Se ikke bare til deres egne personlige interesser, men også til de andres."

I kapittel 4 finner vi at Euodia og Syntyke, vers 2, trengte å bli instruert offentlig til å leve i harmoni, og at noen måtte komme og hjelpe disse kvinnene med å få orden på livene sine. Dette er ikke lett. Den eneste menigheten i Europa midt i hedenskapet - fattig, forfulgt, angrepet av falske lærere, og intern splid og uenighet. Paulus skrev faktisk dette brevet til dem i sitt fjerde år i romersk fangenskap, mens han ventet på at Nero skulle felle en dom over hans liv. Til tross for alt dette kalles dette brevet for gledens brev. Bemerkelsesverdig, ikke sant? Dette er gledens brev. Paulus forventer glede i en menighet midt i en skjev og pervers generasjon.

Uttrykket "en krokete og forvridd slekt" ble brukt av vår Herre. Det er nedtegnet i Matteus kapittel 17, og deretter igjen i Lukas 9, at vår Herre sa til jødene på sin tid: "Dere er en vantro og forvridd slekt." Dette er en generell beskrivelse, i hvert fall for verden. "Krum", som du legger merke til i vers 15, er det greske ordet skolios, som gir skoliose i ryggraden, en vridning og krumning. Det betyr å være bøyd. Det betyr å være vridd. Det betyr å være avvikende fra standarden. Dette er en generasjon mennesker som er vridd når det gjelder sannhet og dyd.

Lytt til Ordspråkene 2:11: "Forstand skal vokte deg, forstand skal våke over deg, for å frelse deg fra det ondes vei, fra den som taler vrangt, fra dem som forlater rettskaffenhetens stier for å vandre på mørkets veier, som gleder seg over å gjøre ondt og fryder seg over ondskapens fordervelse, hvis veier er krokete, og som er utspekulerte på sine veier." Langt tilbake i Ordspråkenes bok finner vi at det var slik verden var den gang, slik den var på Paulus' tid og på vår Herres tid, og slik den er nå. Ordspråkene 21:8 sier: "De skyldiges vei er krokete, krokete."

Jesaja talte også om dette, og Jesaja sier i hovedsak det samme som alle de andre jeg har sitert. Lytt til Jesajas ord i kapittel 59, vers 7 og 8: "Deres føtter løper til det onde, de skynder seg å utgyte uskyldig blod; deres tanker er tanker om urettferdighet, ødeleggelse og ødeleggelse er på deres veier. De kjenner ikke fredens vei, det er ingen rettferdighet i deres spor; de har gjort sine stier krokete, den som tråkker på dem, kjenner ikke fred." Forvridd, krokete, ikke noe nytt.

I Apostlenes gjerninger, kapittel 2, vers 40, apostlenes forkynnelse. Hør på dette, kapittel 2, vers 40: "Bli frelst" - sier Peter - "fra denne skjeve slekt." Så vi er ikke overrasket. Dette er perversitet. Dette er hva et liv uten Gud er.

Han legger til et annet ord, "skjev og pervers". De er på en måte synonymer. "Pervers" er diastrephō. Det betyr å forvrenge. Det er to måter å si det samme på. Det første ordet betyr å vri; det neste, å forvrenge. Så det er der vi er. Så hvorfor skulle vi forvente noe annet enn det vi ser?

Vårt land, vår nasjon og vår verden har kommet tilbake til utgangspunktet i sin skjevhet og perversitet ved systematisk å eliminere moral og religion. Apostelen Paulus kommer med denne anklagen. Uttrykket "forvridd og pervers slekt" kommer rett fra Femte Mosebok kapittel 32 - og det skal vi se om litt; og det var i hovedsak den referansen som vår Herre talte om i Matteus 17 og Lukas 9. Så fra Israels historie og fra Jesu ord som anklager israelittene på hans tid, tar Paulus et uttrykk og bruker det til å definere den gudløse verden i den tidlige menigheten: "De er forvridde og perverterte."

Begrepet "generasjon" har ikke så mye med en nasjon eller en rase å gjøre som med dem som lever på et gitt tidspunkt: alle mennesker av et gitt slag og i en gitt periode, alle de onde gudshatere. Så det er der vi lever, det er der vi er. Og det er akkurat der Herren ønsker at vi skal være.

Du vet, da vår Herre ba sin store bønn i Johannes 17, vers 15, er det dette Han sier til Faderen om oss: "Jeg ber deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å bevare dem fra den onde." Fikk du med deg det? "Jeg ber deg ikke, Far, om å ta dem ut av verden, men om å bevare dem fra den onde. Ja, de er ikke av verden, slik som jeg ikke er av verden. Helliggjør dem i sannheten; ditt ord er sannhet. Likesom Du sendte Meg til verden, har Jeg også sendt dem til verden." Så Han sier: "Jeg vil ikke at Du skal ta dem ut av verden, jeg vil at Du skal beskytte dem mot denne verdens gud, Satan. Jeg vil at Du skal beskytte dem ved sannheten."

I 1. Korinterbrev kapittel 5 sier apostelen Paulus dette, vers 9: "Jeg skrev til dere i mitt brev at dere ikke skulle omgås umoralske mennesker; jeg mente slett ikke med de umoralske menneskene i denne verden, eller med begjærlige og svindlere, eller med avgudsdyrkere, for da ville dere måtte gå ut av verden. Nei, da jeg skrev: "Omgås ikke umoralske mennesker", mente jeg ikke at du skulle isolere deg. Jeg mente ikke at du skulle bo i et kloster. Du kan ikke forlate verden fordi Gud har plassert deg der for sin frelsende

formål." Så i tilfelle du lurte på det, så er vi akkurat der vi burde være, ikke sant? Akkurat der vi burde være. Og verden er akkurat slik den er; den er bare mer åpen nå enn vi er vant til å se den, og dens makt er så gjennomgripende, ondskapens makt er blitt så gjennomgripende at den har steget til lederskapets høyder.

Så det er her vi er, vi er akkurat der Herren vil at vi skal være. Og Han ba ikke om å få oss fjernet fra verden, men om å bli beskyttet i verden mens vi når verden, ikke sant? Vi er akkurat der vi skal være, og verden er akkurat slik den alltid har vært.

Det andre spørsmålet som jeg vil nevne for dere ut fra denne teksten, er at nå som vi vet hvor vi er, la oss svare på spørsmålet om hvem vi er. Hvem er vi i denne skjeve og perverse generasjonen?

Vel, det står også i vers 15. Vi er Guds barn som er over all vanære, og vi er lys i verden. Det er hvem vi er, vi har to identifikasjoner der.

Vi er Guds barn. Det vil si at vi ikke er djevelens barn, slik som resten av verden. Vi forstår at djevelens rike og djevelens barn oppfører seg som sin far, Johannes 8, ikke sant? Det avsnittet i Johannes 8 er så avgjørende, det er utrolig hvor mange ganger vi i forkynnelsen må gå tilbake til Johannes kapittel 8, vers 42: "Jesus sier til jødene: 'Dere gjør deres fars gjerninger. De sa til ham: 'Vi er ikke født av hor; vi har én far: Gud. Jesus sa til dem: 'Hvis Gud var deres far, ville dere elske meg, for jeg er utgått og kommet fra Gud, for jeg er ikke engang kommet på eget initiativ, men han har sendt meg. Hvorfor forstår dere ikke hva jeg sier? Det er fordi dere ikke kan høre Mitt ord. Du er av din far djevelen, og du ønsker å gjøre din fars lyster. Han var en morder fra begynnelsen av, og står ikke i sannheten fordi det ikke er noen sannhet i ham.

Hver gang han taler løgn, taler han ut fra sin egen natur, for han er en løgner og løgnens far. Men fordi jeg taler sannheten, tror dere meg ikke."

Skjønner du det? Er det noe som kjennetegner verden, så er det at de er mordere og løgnere. De er mordere og løgnere fordi deres far, djevelen, er erkemorderen og erkeløgneren. Blir du overrasket når du hører løgner fra folk? Ikke bli det. Deres far er den kraften i dem som rettferdiggjør løgnen.

Vi er Guds barn, på den annen side, et veldig klart skille. Og fordi vi er Guds barn, hører vi Guds ord, og vi følger Hans ord, og vi adlyder Hans ord. Vi er blitt Guds barn ved fødsel, og vi er blitt Guds barn ved adopsjon. Vi er dekket på begge måter.

Jeg leste tidligere i Joh 1,12: "Så mange som tok imot Ham" - det vil si Kristus - "dem gav Han rett til å bli Guds barn, dem som tror på Hans navn." Dette gjentas ofte i Det nye testamentet. Vi er Guds barn, og vi befinner oss midt blant djevelens barn.

Første Johannesbrev 3,10: "Av dette ser man Guds barn og djevelens barn: Den som ikke øver rettferdighet, er ikke av Gud, og den som ikke elsker sin bror, er ikke av Gud." Så der du ser mangel på kjærlighet og du ser synd, der har du et djevelens barn. Djevelens barn har hatt ansvaret for ting i denne kulturen siden begynnelsen. Første Johannesbrev 3:1: "Se hvor stor kjærlighet Faderen har gitt oss, for at vi skulle kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner ikke verden oss, fordi den ikke kjente ham."

Vi er Guds barn, og det vet de ikke, for den herlige manifestasjonen av Guds barn har ikke skjedd ennå. Romerne 8:17: "Er vi barn, så er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger." Rom 8:16: "Ånden vitner med vår ånd at vi er Guds barn." Så her er vi, de vi er (Guds barn), akkurat der vi er ment å være (i en skjev og pervertert generasjon).

Og for det andre er vi lys i verden; phōstēr er det greske ordet. Det brukes om solen, månen og stjernene. Vi er lysene. På samme måte som solen, månen og stjernene er lysene som lyser opp mørket i skaperverket, skinner vi som lysene i mørket i Satans rike.

Jeg elsker dette utsagnet. Han sier: "blant dem" - på slutten av vers 15 - "fremstår dere som lys i verden, blant dem dere fremtrer." Bokstavelig talt trer dere frem. Dere er lysene. Dere er det skinnende lyset i verdens mørke. Det er her vi trenger å være; det er her vi er, som Guds barn, og den eneste kilden til lys i mørket.

Jesaja skriver i Jesaja 49,6 om Messias, Herren Jesus Kristus, Herrens tjener som skulle komme: "Jeg vil også gjøre deg til et lys for folkeslagene, slik at min frelse kan nå til jordens ender." Jesus kom til verden. Han var lyset for nasjonene, livets lys, sannhetens lys, og Han tok bolig i oss slik at vi nå skinner som lys i verden. Jødene trodde at de var verdens lys.

Tilbake i Romerne 2 anklager Paulus dem, vers 17, "Men hvis du bærer navnet 'jøde' og stoler på loven og skryter av Gud, og kjenner hans vilje og godkjenner de tingene som er essensielle, og blir undervist ut fra loven, og er overbevist om at du selv er en guide for blinde, et lys for dem som er i mørket, og en korrigerer av de uforstandige, lærer for de umodne, og har i loven legemliggjørelsen av kunnskap og sannhet, lærer du derfor, du som lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som forkynner at man ikke skal stjele, stjeler du selv? Du som sier at man ikke skal drive hor, driver du selv hor? Du som avskyr avguder, røver du templer? Dere som skryter av loven, vanærer dere Gud ved å bryte loven? Sannheten er at Guds navn blir spottet blant hedningene på grunn av dere. Dere sier at dere er lyset, men deres gjerninger viser det ikke. Dere er bare en annen form for mørke."

Jødene var ikke det lyset, men vår Herre sa dette til sine etterfølgere, til oss, i sin innledningspreken i Matteus 5: "Dere er verdens lys. La deres lys skinne for menneskene, slik at de ser deres gode gjerninger og ærer deres Far i himmelen." Det er vi som er lysene. Vi er akkurat der vi trenger å være: Vi er i mørket, vi er i den skjeve og perverse verden. Det er her Han vil at vi skal være. Han vil ikke ha oss bort fra dette, vil ikke at vi skal bli tatt ut. Han vil at vi skal beskyttes mot den onde. Han vil at vi skal helliggjøres ved sannheten. Men vi er akkurat der vi skal være. Det ble sagt om døperen Johannes i Johannes 5:35 at han var lampen som brant og lyste. Og det bør være sant om oss. "Dere skinner," - Han sier, jeg elsker det, i vers 15 - "dere skinner, dere kommer til syne som lysene."

Ordspråkene 4:18 sier: "På de rettferdiges vei er det morgengry som skinner klarere og klarere inntil den fulle dag." Vi er det eneste håpet denne perverse og onde generasjonen har, ikke sant? Vi vet hvor vi er, og vi vet hvem vi er, og vi er akkurat der Herren har satt oss, for å være Hans barn i motsetning til djevelens barn, og for å være lyskastere som skinner med lyset fra Guds nærvær og evangeliets herlighet midt i mørket.

Det bringer oss til det tredje og praktiske svaret: "Hva skal vi gjøre? Hvordan skal vi leve? Hvordan skal vi leve?" Jeg vil slå fast noe, så jeg vil at dere skal gå tilbake til Johannes 18 et øyeblikk, for jeg vil understreke noe for dere: "Hvordan skal vi leve?" For dette er utfordrende for oss, siden vi egentlig lever i et parallelt univers. Vi lever i et parallelt univers, bokstavelig talt et univers som den vantro verden ikke forstår, ikke får kontakt med, ikke kan forholde seg til, fordi de er døde i overtredelser og synd. Og vi lever for Gud; vi lever i et helt annet rike.

Lytt til Jesu ord i Johannes' 18. kapittel, vers 37. Spørsmålet om Jesus var en konge kom opp allerede i vers 33, og det var sarkastisk fra Pilatus' side. "Da sa Pilatus til ham: "Så du er altså konge? Jesus svarte: "Du sier med rette at jeg er konge. For dette er jeg født, og for dette er jeg kommet til verden, for å vitne om sannheten. Enhver som er av sannheten, hører min røst. Pilatus sa til ham: 'Hva er sannhet? Hva er sannhet?" "Du er en konge."

Men gå tilbake til vers 36. "Ja, Mitt rike er ikke av denne verden." På slutten av det verset, "Mitt rike er ikke av denne verden. Mitt rike," Hans rike, kongeriket som tilhører Ham. De prøvde å gjøre Ham til konge, Johannes 6:15, men Han tillot det ikke. Og her er hva Han sier, hør nøye etter: "Hans rike har ingen forbindelse med denne verdens riker." Fikk du med deg det? Det har ingen forbindelse. Hele verden ligger i fanget på den onde. Vi er blitt utfridd fra mørkets rike til Guds kjære Sønns rike, Kolosserne 1. La meg se om jeg kan stave det ut.

Det riket som tilhører Kristus, overskrider verden. Det henter ikke sin makt fra verden. Det henter ikke sin suksess fra verden. Det henter ikke sin virkelighet, sin opprinnelse, sin natur, sin utstrekning, sin varighet fra noe skapt. Kristi kongelige tittel, kongelige autoritet og suverene makt er ikke avledet eller avhengig av noen skapt person, institusjon, kraft, energi, arbeid, anstrengelse eller rett. Hans herredømme er evig og stammer utelukkende fra hans egen herlige natur som den evige Sønn. Hans herredømme verken gis eller tas bort av noen. Hans makt og autoritet kan ikke, ved noen anstrengelse, ved noe angrep, reduseres, begrenses, endres, fjernes eller erstattes. Hans herredømme er fullstendig, omfattende, evigvarende, over tid og evighet og over hver eneste sjel, og intet av denne makten kommer fra noen skapt kilde. En dag vil han herske over hele skaperverket med jernstav i sannhet og rettferdighet, Salme 2 og Åpenbaringen 20.

Herren ga Pilatus et manifest om kongedømmet. Hans rike vil triumfere over hele skapelsen av riker. Jeg vet at du husker at det er beskrevet på en storslått måte i det ellevte kapitlet i Åpenbaringsboken - så herlig. Tjuefire eldste på sine troner faller på sine ansikter og sier: "Vi takker deg, Herre Gud den Allmektige, som var" - eller var - "fordi du har tatt din store makt og begynt å regjere. Og folkeslagene ble rasende, og din vrede kom. Og tiden kom da de døde skulle dømmes, og tiden kom da du skulle lønne dine tjenere, profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og ødelegge dem som ødelegger jorden. Og Guds tempel i himmelen ble åpnet, og paktens ark kom til syne i hans tempel. Og det lyste lyn og tordenskrall og et jordskjelv og en stor haglstorm."

Hva er det som signaliserer? Gå tilbake til vers 15: "Verdens rike er blitt vår Herres og hans Kristi rike, og han skal herske i all evighet." Det er det som kommer. Han vil stoppe eksistensen av alle andre konger og alle andre riker, vil herske som kongenes konge og herrenes herre. Etter det vil Han skape den nye himmelen og den nye jorden, slik vi leser i Jesaja 65 og 66 og Åpenbaringen 21, og herske suverent i all evighet.

For nå er Guds rike, ennå ikke i sin tusenårige form, ennå ikke i sin evige form - en ny himmel og en ny jord - et åndelig rike. Det er en åndelig virkelighet som er adskilt fra og hinsides all jordisk makt og all jordisk autoritet. Jeg sier til deg: ingenting - ingen person, personer, makter på jorden - gjør/har noen innvirkning på Hans rike. Det spiller ingen rolle hvem som sitter i Kongressen, hvem som sitter i Senatet, hvem som sitter i Presidentskapet; det har ingen forbindelse med Hans evige, herlige rike, som Han hersker over alene som en treenig Gud.

For nå er Guds rike, Kristi rike, en åndelig realitet som er atskilt fra alle andre riker. Realitetene i Hans rike kan ikke forplantes eller beskyttes eller endres av noen jordisk regjeringsmakt. Realitetene i Hans rike kan ikke skades. De kan ikke hindres. De kan ikke begrenses av noen makt. Det kan ikke lages noen lover som vil gjøre hans rike mer vellykket, mer obligatorisk, mer effektivt. Ingen regjering, ingen hersker eller noen person eller personer kan med sine verdslige krefter gjøre noe som helst for å fremme Hans rike eller redusere det.

For nå er Hans rike i hjertene til dem som tror på Ham, ikke sant? Han er vår konge. Og menigheten er der Hans rike blir synlig, og det er bygget, som Han sa, på sannhet.

Så vi begynner med det grunnlaget. Så hvor vi er (nøyaktig der Gud vil at vi skal være), hvem vi er (nøyaktig den Han har forløst oss til å være). Hvordan lever vi i dette parallelle universet? Vel, det er flere ting du kan se på. Hvis du går tilbake til vers 5 for å plukke opp noen imperativer.

Her er det imperativer, eller befalinger. Dette er svaret på spørsmålet: "Hvordan skal vi leve?" "Ha den samme holdning i dere selv som også var i Kristus Jesus, han som ydmyket seg selv."

Så hvordan skal vi leve? Vi skal leve i ydmykhet. Vi skal ha den samme holdningen som vår Herre hadde da Han tømte seg selv og tok på seg en slaves skikkelse. Og fordi Han ydmyket seg selv, opphøyet Gud Ham høyt. Så det første imperativet i avsnittet vi leser er: "Ha denne holdningen", denne holdningen av fullstendig og total ydmykhet.

Du sier at livet blir vanskelig i denne situasjonen. Det er sannsynlig at vi alle vil bli ydmyket. Men det er en god ting, for den som blir ydmyket, opphøyer Herren. Det vet vi alt om. Andre Korinterbrev 8:9: "For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at selv om han var rik, ble han fattig for deres skyld, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike." Han ydmyket seg selv, og ved denne ydmykelsen ble han høyt opphøyet, og fullførte Guds herlige frelsesplan.

I vers 3 og 4 i Filipperbrevet 2, som vi er godt kjent med og nevnte for et øyeblikk siden, står det: "Vi er kalt til å ofre for hverandre." I Første Petersbrev kapittel 2 blir vi fortalt at Kristus døde som et offer, ikke bare for å sone for oss, men som et eksempel, som et eksempel på villig lidelse for guddommelige hensikter. Jakob 4:10: "Ydmyk dere for Herrens åsyn, så vil han opphøye dere." Ta lidelsen. Peter sier: "Kast din bekymring på Herren, overgi deg til Ham."

Så det første imperativet er å ha denne holdningen: ydmykhet. Det andre imperativet er tilbake i vers 12: arbeid på din frelse med frykt og beven. Arbeid på din frelse - presens midt verb, refleksiv: "Arbeid på din egen frelse. Fullfør frelsesverket." Hvordan gjør du det? Vel, dette handler om hellighet og helliggjørelse. Streb etter helliggjørelse. Lån - om du vil - disse vidunderlige ordene fra Paulus i kapittel 3 i Filipperbrevet, der han sier, vers 12: "Ikke at jeg allerede har
eller allerede er blitt fullkommen, men jeg presser på for å gripe det som også jeg ble grepet av i Kristus Jesus. Jeg presser på for å nå målet, for å vinne prisen for Guds kall i Kristus." Dette er Paulus som sier: "Jeg streber etter hellighet. Jeg streber etter Kristuslikhet."

Men verset forteller dere det, fordi vers 15 sier at dere skal bevise at dere er uklanderlige og uskyldige. Så mens dere arbeider på deres frelse, vers 12, sier han dette: "Så da, mine kjære, slik som dere alltid har adlydt, skal dere arbeide på deres frelse." Og hvordan arbeider dere på frelsen? Ved lydighet. Ved lydighet. Ved å leve et ulastelig, uskyldig og dydig liv.

Det er et element av tilbedelse her: "med frykt og beven", vers 12. Så det er et imperativ, det passer på oss alle. Forfølg fullendelsen, katergazomai. Det betyr i bunn og grunn å bringe det til fullendelse. Forfølg din hellighet. Forfølg din hellighet. Er det realistisk? Hvordan gjør vi det? Det er realistisk, for i det påfølgende vers 13 står det: "Det er Gud som er virksom i dere, både til å ville og til å virke til Hans velbehag." Hans velbehag betyr Hans nytelse.

Du kan strebe etter hellighet fordi Gud arbeider i deg. Han arbeider med å produsere denne helligheten. Det er mulig, og det er befalt. Så hvordan lever vi i verden? Vi lever ydmykt og vi lever hellig.

Det er et par andre som er nevnt på slutten av teksten. Gå ned til vers 16. NAS sier: "Holder fast ved livets ord." Jeg ville foretrekke: "Holder ut livets ord, holder opp livets ord, holder frem livets ord", fordi det i bunn og grunn handler om å forkynne evangeliet. Livets ord kan være Kristus. Livets ord kan være Den Hellige Ånd, som er livets Ånd. Livets ord kan være Skriften. Livets ord er faktisk summen av hele treenigheten. Gud, Kristus og Den Hellige Ånd gir liv; dette livet kommer gjennom evangeliet.

Så hva er vi da kalt til å gjøre? Å være ydmyke, å være hellige, og å være trofaste i å forkynne ordet som gir liv. Vi vet det, det er misjonsbefalingen. Det er derfor vi er her, for å forkynne Kristi evangeliums livsbudskap inn i denne mørke, perverterte, skjeve verden.

Det er en fjerde plikt, og den dukker opp nede i vers 18: "Gled dere på samme måte." Hva mener du med "på samme måte"? "Jeg gleder meg over mitt offer." Tilbake til vers 17: "Jeg fryder meg i mitt offer." Han bruker et helt offerspråk der. Han er som et drikkoffer som utgytes. Det ville være et dyr som brant på et alter, og de ville bringe vin og tømme den på toppen av det brennende dyret, og det ville sende opp røyk. Paulus sier bokstavelig talt: "Jeg ofrer mitt liv som et offer og en liflig duft for Gud."

"I mitt offer finner jeg glede. Jeg fryder meg," sier han. "Jeg gleder meg over det offeret jeg gjør for dere. Og jeg oppfordrer dere til å glede dere på samme måte." Du kommer til å bringe ofre, de kommer til å bli krevd. Gled dere. Gled dere.

Så hvordan lever vi i denne skjeve og perverse generasjonen? Vi lever ydmykt, hellig, forkynner evangeliet og er glade. Alt dette er viktig, men det er egentlig ikke poenget. Jeg skal gi dere poenget nå.

Gå tilbake til vers 14. Her er imperativet som er knyttet til vers 15: "Gjør alle ting uten å murre eller tvile." Nå er det noe veldig praktisk. Slutt å klage. Det er slik dere beviser at dere er ulastelige, uskyldige Guds barn som er hevet over enhver bebreidelse, midt i en skjev

og forvridde slekt, blant dem dere fremstår som lys i verden. Slutt å klage. Ja, vær ydmyke. Ja, vær hellige. Ja, vær trofaste i deres vitnesbyrd om evangeliet. Ja, vær glade. Men det viktigste her er: "Slutt å klage." Begge deler er i flertall: murring og klaging, eller stridigheter.

Faktisk er "grumblings" et onomatopoetisk uttrykk på gresk. Det er "Rah-rah-rah-rah-rah-rah-rah." Det er et av disse uttrykkene for misnøye og misfornøydhet med lave gutturale lyder. "Hva snakker du om? Klager du på regjeringen?" Nei. Slutt å klage til Gud over situasjonen. Du er den du er, du er der du er, og du skal ikke klage, for det er her Gud har deg.

Ikke krangle med Gud om Hans vilje. Ikke krangle med Gud om Hans hensikter.

Paulus lånte dette uttrykket; og nå kan dere gjøre det jeg nevnte at vi skulle gjøre tidligere. Gå til Femte Mosebok 32, Femte Mosebok 32. Moses er på slutten av sitt liv, han skal dø, og han gir et advarende budskap. Vi skal bare se på de første versene: "Hør, himmel, og la meg tale, og la jorden høre min munns ord! La min lære dryppe som regnet, min tale spre seg som dugg, som dråpene på det friske gresset og som bygene på urtene. For jeg forkynner Herrens navn, tilkjennegir vår Gud storhet! Klippen! Hans gjerning er fullkommen, alle hans veier er rettferdige; en trofast Gud uten urett, rettferdig og rettskaffen er han." Jøss! Det er vår Gud. Fikk du med deg det?

Vår Guds storhet: Klippen, den urokkelige. Hans gjerning er fullkommen, hans veier er rettferdige. Han er en trofast Gud, uten urettferdighet, rettferdig og rettskaffen er Han." På den annen side: "Folket har handlet fordervet mot Ham, de er ikke Hans barn på grunn av sin mangel; men er en pervers og krokete slekt." Det er der det kommer fra. Og Moses anklager Israel: "Dere er blitt en forvridd og forvrengt nasjon."

Hva var bevisene på det? Vel, det var mange ting; absolutt mye avgudsdyrkelse. Men i det samme kapittelet, vers 51: "Dere brøt troen mot Meg. Dere brøt troen mot Meg." Hva mener Han med det? "Dere sluttet å stole på meg. Dere sluttet å stole på meg." Det er kjente greier. Dette er ved slutten av de førti årene.

Gå til begynnelsen. Gå tilbake til 2. Mosebok 5. Hvem er den første klageren? 2. Mosebok 5:22 og 23: Moses, Moses som holder denne talen, begynte som en klager. 2. Mosebok 14 og senere - jeg har ikke tid til å gå gjennom dem alle - klaget israelittene over alt: "Hvorfor førte du oss ut hit? Hvorfor er vi i ørkenen? Vi liker ikke maten. Vi har ikke noe vann." Endeløs klaging i begynnelsen, i midten og på slutten. Selv de som sto Moses nærmest, Mirjam og Aron (4. Mosebok kapittel 12), klaget så mye at Gud slo Mirjam med spedalskhet.

Første Korinterbrev 10 sier Paulus: "Dette skjedde som eksempler for oss." Ikke klag mot Gud. Ikke klag mot Gud.

Hvis du leser 2. Mosebok, vil du se det, mye av det. Hvis du leser Numeri Mosebok, vil du se mer av det. Men la meg lese noen oppsummeringer for å oppsummere fra Salmene.

I Salme 106, kanskje vers 19: "De laget seg en kalv på Horeb, de tilbad et smeltet bilde. Slik byttet de ut sin herlighet med et bilde av en okse som spiser gress. De glemte Gud, deres frelser, som hadde gjort store ting i Egypt, undere i Hams land, forferdelige ting ved Rødehavet.

Derfor sa Han at Han ville ødelegge dem, hvis ikke Moses, Hans utvalgte ætt, hadde stått i bruddet foran Ham, for å avvende Hans vrede fra å ødelegge dem. De foraktet det behagelige landet," - løftets land - "de trodde ikke på Hans ord, de knurret i teltene sine, de knurret i teltene sine." Det er kjente greier. Jeg er redd noen av dere har knurret i teltet sitt fordi dere ikke liker hvordan ting har gått.

Salme 78, vers 17: "Likevel fortsatte de å synde mot ham, å gjøre opprør mot Den Høyeste i ørkenen. I sitt hjerte satte de Gud på prøve ved å be om mat etter eget ønske. Da talte de mot Gud og sa: "Kan Gud dekke et bord i ørkenen? Se, han slo på klippen så vannet fosset ut, og bekkene flommet over; kan han også gi brød? Vil han gi sitt folk mat? Da hørte Herren det og ble full av vrede, og en ild ble tent mot Jakob, og vreden steg mot Israel fordi de ikke trodde på Gud, de stolte ikke på hans frelse."

Nede i vers 33: "Han gjorde ende på deres dager i meningsløshet og deres år i plutselig redsel." Vers 40: "Hvor ofte gjorde de ikke opprør mot Ham i ørkenen og gjorde Ham bedrøvet i ørkenen! Igjen og igjen fristet de Gud og plaget Israels Hellige. De husket ikke Hans makt, den dagen da Han frelste dem fra motstanderen."

Tror du virkelig at noen i denne verden kan gjøre noe som helst for å skade Jesu Kristi kirke? Gud er vår beskytter. Slutt å mumle. Slutt å klage. Slutt å stille spørsmål ved Guds vilje. Slutt å stille spørsmål ved Guds verk. Hans verk er for oss, det er i oss, og det kommer fra oss. Og det verden trenger å se, er ydmyke, hellige vitnesbyrd og glede fra Guds barn som skinner som lys i verden. Og da vil vi være Guds ulastelige, uskyldige barn som er hevet over enhver bebreidelse, og som skinner som lys i verden.

Jeg vil avslutte med to, to kilder til guddommelig åpenbaring som kommer til å oppmuntre oss. Den første er fra David, Salme 37: "Vær ikke bekymret på grunn av dem som gjør ondt, vær ikke misunnelig på dem som gjør urett. For de visner fort som gresset, og de visner som den grønne urten. Stol på Herren og gjør det gode, bo i landet og dyrk trofasthet. Gled deg i Herren, og han vil gi deg det ditt hjerte begjærer. Overgi din vei til Herren, stol også på ham, og han vil gjøre det. Han vil føre din rettferdighet frem som lyset og din rettferdighet som middagshøyden.

"Hvil i Herren og vent tålmodig på ham; vær ikke urolig på grunn av den som har fremgang på sin vei, på grunn av den som gjennomfører onde planer. La vreden opphøre og forsak vreden; vær ikke bekymret; det fører bare til ondskap. For de som gjør ondt, skal utryddes," - jeg elsker dette - "men de som venter på Herren, de skal" - hva? "arve landet. Men om en liten stund vil den ugudelige ikke være mer, og du vil se nøye etter hans sted, og han vil ikke være der. Men de ydmyke skal arve landet og glede seg over rikelig velstand."

Og så det fra David; dette fra Peter, 2. Peter 3: "La ikke dette ene faktum gå dere hus forbi," - vers 8 - "mine kjære: For Herren er én dag som tusen år, og tusen år som én dag. Herren er ikke sen med sitt løfte, slik noen regner med senhet, men han er tålmodig med dere, fordi han ikke ønsker at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse." Herren kan ikke komme og gjøre ting rett før Han har samlet alle som er blitt utvalgt.

"Herrens dag skal komme. Den skal komme som en tyv om natten, og himmelen skal forgå med et brak, og elementene skal tilintetgjøres med voldsom hete, jorden og dens verk skal brennes

Når alt dette skal ødelegges på denne måten, hva slags mennesker bør dere da være?" Alt dette er på vei mot ødeleggelse. "Hva slags mennesker skal dere være? "Hellige i oppførsel og gudfryktighet, som venter på og fremskynder Guds dags komme, for da skal himmelen ødelegges ved at den brenner, og elementene skal smelte i en voldsom hete! Men ifølge Hans løfte venter vi på nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Derfor, mine kjære, siden dere venter på dette, så vær ivrige etter å bli funnet av Ham i fred, plettfrie og ulastelige." Ikke klag på Gud; alt går etter planen. Ydmykhet, hellighet, forkynnelse, glede og tillit.

Vår Far, vi takker Deg for at Du har kalt oss sammen til denne vidunderlige timen med tilbedelse. Vi takker deg for begynnelsen på feiringen av vår Frelsers ankomst. Vi takker deg for at han kom til verden for å søke og frelse syndere. Vi takker deg for at han nå har kalt oss til å være i verden som redskaper som, i kraft av vår ydmykhet og vår hellighet og vår trofasthet til å forkynne evangeliet, og vår glede og vår tillit. Uansett hvor tøft det blir, uansett hvor mye vi må ofre, så stoler vi på deg. Måtte vi leve i full tro på din vilje og ditt verk, som du vil gjøre til din egen glede. Måtte vi glede oss over den virkeligheten, og måtte den fjerne frykt og spørsmål, slik at vi kan forkynne Din herlighet som ulastelige og uskyldige barn uten skyld, og skinne som lyskastere i den mørke verden. Takk for et slikt kall, i vår Frelsers navn. Amen.

Du kan reprodusere dette Grace to You-innholdet for ikke-kommersielle formål i samsvar med Grace to You's retningslinjer for opphavsrett (https://www.gty.org/about#copyright).

Grace to You :: (GTY.org) Frigjør Guds sannhet, ett vers av gangen

Å møte en tolerant verden med en intolerant sannhet
Skriftene: Utvalgte skriftsteder
Kode: 81-135

Det slår meg alltid at dette er en så merkelig tid på året, fordi alle våre kalendere og våre normale funksjoner i livet blir kastet ut i kaos. Jeg ønsker å finne mening, ikke i det hverdagslige, men i de tingene som virkelig betyr noe, og jeg vil gjerne ramme det inn på denne måten.

I Esters bok, i kapittel 1 - du trenger ikke å se på det - er det en veldig interessant uttalelse om kong Ahasverus, en hedensk konge, en konge i Perserriket som regjerte fra ca. 486 f.Kr. til 465 f.Kr. og det står om ham at han omga seg med vise menn - det er første kapittel i Ester - og de defineres på denne måten: "som forstod tiden." Det er egentlig det visdom skal gjøre. Selv hedninger forstår det.

Kanskje er den samme grunnleggende kommentaren mer relevant for oss når det gjelder Issakars sønner. Du husker sikkert 1. Krønikebok 11 og 12; David samler hæren sin, titusener av soldater fra hele Israel, og de kommer sammen. Og det står om Issakars sønner at de "hadde forstand på tidene og visste hva Israel burde gjøre", 1.Krøn.12,32.

Det fantes alle slags krigere. De kunne holde rekkene sine. De kunne følge ordre. De hadde et lojalt hjerte for å gjøre David til konge over hele Israel. Men spesielt nyttige for David var Issakars sønner, som "hadde innsikt i tidene og visste hva Israel burde gjøre." Jeg tror at i enhver tid, og i hvert fall for Guds folk, er det avgjørende å forstå tiden, og jeg vil se om jeg ikke kan hjelpe dere litt med det denne formiddagen når vi nå går inn i et nytt år.

Nå kan vi selvsagt generelt si at dette er en post-kristen tid. Vi kan også si at det er en antikristen tid. Vi kan gå et skritt videre og si at det er en anti-bibelsk tid, og vi kan til og med si at det er en antikristelig tid. Tiår med korrupt tenkning har drept det vestlige samfunnet i den forstand at det hadde kristen innflytelse. Den vestlige kulturen under innflytelse av kristendommen har forsvunnet på alle områder, fra utdanning til økonomi, fra media til medisin, fra politikk til folkehelse - alt er borte.

"Hovmod kommer før fall," sier Skriften, og man kan si at i dette tilfellet har homofil stolthet vært den siste handlingen som skjøv kulturen av perrongen og inn i det innkommende toget av guddommelig dom, og jeg tror vi trenger å forstå det. Og for å ramme det inn, vil jeg at dere slår opp i Bibelen i Matteus kapittel 11, og jeg vil lese fra vers 16 til 30 - ikke at vi nødvendigvis kommer til å se på det. Så legg merke til hva som blir sagt her. Vi skal ta et bredt blikk snarere enn et detaljert.

Vår Herre sier i Matteus 11,16: "Hva skal jeg sammenligne denne slekt med?" Og igjen, her er det Kristi visdom som vurderer tiden, og som hjelper oss til å forstå tiden for hans liv og tjeneste. "Med hva skal jeg sammenligne denne generasjonen? Den er som barn som sitter på torget og roper til de andre barna og sier: 'Vi spilte fløyte for dere, men dere danset ikke; vi sang en klagesang, men dere sørget ikke.'"

Barn møttes på markedsplassen og lekte leker. De lekte leker som var bygget rundt de opplevelsene som de voksne hadde, og som var normale i livet. Fra jødisk kultur vet vi at begravelser og bryllup var de største begivenhetene, og derfor lekte de bryllup; de kunne til og med leke begravelse. Det kommer frem i denne lille illustrasjonen, fordi disse barna roper til andre barn og sier: "Kom og lek med oss. Vi spilte fløyte for dere, og dere danset ikke" - som om de lekte bryllup; "vi sang en klagesang for dere" - som om de lekte begravelse - "og dere sørget ikke." Med andre ord: "Uansett hva vi gjorde, var dere grinete barn som ikke ville være med oss."

Og så bruker Han det: "For Johannes" - døperen - "kom verken for å spise eller drikke." Han var en ensom person, asosial kan man si, levde ute i ødemarken, spiste gresshopper og vill honning. Så han deltok ikke i det sosiale livet i Israel, som å spise og drikke. Og de sa om ham: "Han har en demon! Menneskesønnen kom og spiste og drakk" - Jesus gikk inn i samfunnet; han tilbrakte tid sammen med mennesker; han sosialiserte - "og de [sa]: 'Se, en fråtser og en dranker, en venn av tollerne og synderne!'" Med andre ord, uansett hvilken tilnærming som ble brukt for å bringe sannheten til dem, enten det var den isolerte tilnærmingen til profeten Johannes Døperen eller den sosialt involverte tilnærmingen til vår Herre selv, så spilte det ingen rolle. De brydde seg ikke; de ønsket ikke å delta. Vers 19 slutter med å si: "Men visdommen blir rettferdiggjort ved sine gjerninger." Sannheten vil vise seg på tross av din likegyldighet.

I vers 20 leser vi så dette: "Da begynte han å fordømme de byene der de fleste av hans undergjerninger ble gjort, fordi de ikke omvendte seg." Det var god grunn for dem til å lytte til Ham, men de nektet. Selv på tross av utallige mirakler omvendte de seg ikke. Så Han uttaler sin dom over landsbyene nord i Galilea: "Ve deg, Korazin! Ve deg, Betsaida! For hvis det hadde skjedd de undergjerninger i Tyrus og Sidon som skjedde hos dere, ville de for lenge siden ha omvendt seg i sekk og aske. Men jeg sier dere: På dommens dag vil det være mer tålelig for Tyrus og Sidon" - som ble ødelagt - "enn for dere. Og du, Kapernaum" - sentrum for mange av Kristi mirakler - "du vil ikke bli opphøyet til himmelen, vil du vel? Du vil stige ned til Hades; for hvis de mirakler hadde skjedd i Sodoma som skjedde i deg, ville det ha blitt værende til i dag. Men jeg sier eder at på dommens dag skal det gå Sodomas land bedre enn eder." "Dere ville ikke høre på døperen Johannes, dere ville ikke høre på meg, dere ville ikke høre på sannheten - og nå uttaler jeg dom over dere."

Og så, i vers 25, skjer det et skifte: "På den tiden sa Jesus: 'Jeg priser deg, Far, himmelens og jordens Herre, for at du har skjult dette for de vise og forstandige og har åpenbart det for de små.'" Hvorfor er det slik at vi forstår tiden? Hvorfor forstår vi sannheten? Hvorfor tar vi visdommen til oss? Fordi den er blitt åpenbart for oss av Herren selv.

"Ja, Far", vers 26, "for denne veien var velbehagelig i dine øyne." Hvor vidunderlig er det ikke å innse at mens alle andre er i vantro og forkastelse, og følgelig forvirring, så kjenner vi sannheten fordi det er den Gud har valgt å overlevere til oss.

Vers 27: "Alt er overgitt til meg av min Far, og ingen kjenner Sønnen uten Faderen, og ingen kjenner Faderen uten Sønnen, og ingen kjenner heller Faderen uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare ham for." Igjen, grunnen til at vi vet og verden ikke vet, er ikke fordi vi er smartere, det er fordi Gud i sin suverenitet valgte å åpenbare sannheten for oss. Suveren nåde.

Og så er det en bred invitasjon: "Kom til meg, alle dere som er trette og tynget av byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjeler. For Mitt åk er lett, og Min byrde er lett."

Den grunnleggende sannheten i denne teksten er at verden aldri kommer til å forstå sannheten. De kommer aldri til å tro på sannheten, uansett hvordan den er pakket inn, enten det er i Johannes døperens unike forkynnelse eller i vår Herres enda mer unike tjeneste. Det spiller ingen rolle hvor kraftfull forkynnelsen er, slik som Johannes døperen, det spiller ingen rolle hvor kraftfulle miraklene er; de tror ikke. Men det er noen som gjør det, fordi det har behaget Gud å utvelge dem og å ville at de skal kjenne sannheten.

Hvordan vet du om du er en av dem? Vel, vers 28 er utfyllende: "Kom til meg, alle dere som er trette og tynget av byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere, lær av meg; jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler" - alle som kommer.

Så det er et skille i dette avsnittet, veldig tydelig, at det kommer til å være et lite antall mennesker, som i dette tilfellet kalles spedbarn - de er ikke mange edle, de er ikke mange kloke - og det er de som kjenner sannheten, og det er de som har ansvaret for å advare resten. Og det er akkurat det vår Herre gjorde.

Og det er her vi står, tror jeg, i dag; og dere vet dette fordi vi har sagt mye om det. Men tiår med korrupt tenkning har skapt den situasjonen vi står overfor i verden i dag. Den er veldig annerledes enn for femti år siden, det er helt sikkert. Aggressive anstrengelser fra virkelige mennesker i flere tiår for å eliminere bibelsk sannhet, den sanne tilbedelse av Gud, evangeliet, Kristi herlighet, Skriften, har avkristnet vårt samfunn - sannhetens, troens, håpets, gledens, integritetens, dydens, relasjonenes, familiens, renhetens, medfølelsens og ærlighetens død. Og i stedet for disse tingene er kynisme og pessimisme, nihilisme og skeptisisme, og narkotika og pornografi, og isolasjon og depresjon og selvmord, og slik fortsetter det. Og dette anti-kristne skredet finner et hjem i alle synderes sinn og hjerter. Det må du forstå. Det er elskverdig for syndere; det passer dem. Fiendskap mot Gud finnes i ethvert menneskehjerte, til å begynne med.

Så denne typen fiendtlighet mot Gud er akseptabel for enhver synder. For å gjøre vondt verre er populære evangeliske kirker redde for å være ute av kontakt med kulturen, så de prøver desperat å bli venner med verden, noe som ifølge Jakob er fiendtlighet mot Gud. Vi har altså en kultur i tilbakegang som allerede har kjørt utfor stupet, og vi har en kirke som har gjort svært lite for å forhindre det.

Så det er her vi står, og den eneste måten vi kan møte denne verden på, er med denne forståelsen. Det er en fryktelig tid. Vi kan ikke leke med verden; vi må konfrontere verden slik vår Herre gjorde det i Matteus kapittel 11.

Så det er det jeg vil snakke litt om denne formiddagen. Mer enn noen gang før må vi være trofaste; vi må være verdens fiende i den forstand at vi avviser den, og på den måten kan vi faktisk være verdens venn på den rette måten. Jeg vil hjelpe dere ved å gi dere et lite paradigme. Så hvis du tar notater om dette, vil jeg legge ut seks separate ord som vil ramme dette litt inn.

Men først vil jeg bare minne dere på Johannes 15:18 og 19: "Verden hater dere. . fordi dere ikke er av verden; jeg har utvalgt dere av verden." Jesus sa at dette er antipati: "Verden hater dere. Lukas

6:26: "Ve dere når alle mennesker taler vel om dere, for det gjorde også deres fedre om de falske profetene." Så du kommer aldri til å være trofast mot Herren og ha et godt rykte hos verdenssystemet.

I Johannes 7,7, det kjente verset, sa Jesus: "Verden ... hater meg, fordi jeg vitner om den at dens gjerninger er onde." Og det er kirkens nødvendige vitnesbyrd.

Jeg leste denne uken, og kanskje du også gjorde det, at en berømt kristen sanger er vertskap for et bryllup for en lesbisk slektning fordi den lesbiske slektningen er en så god kristen. Det er akseptabelt i dagens "kristendom". Men forstå dette: Menneskene elsker mørket fremfor lyset, Johannes 3, fordi deres gjerninger er onde. De elsker mørket, så de aksepterer mørket når det blir tilbudt dem. Og som sagt, kirken har arbeidet så hardt for å omfavne verden at den aldri har stått i veien for ødeleggelsen av denne kulturen, slik den burde ha gjort.

Så hva er det egentlig vi har med å gjøre? Vi har ikke nødvendigvis å gjøre med en gjennomarbeidet teologi - ikke som liberalismen i fortiden, ikke engang som kulter som er utformet på en slags rasjonell måte. Det vi har å gjøre med, er i bunn og grunn en avvisning av sannheten på et generisk nivå. Det kan være hvilken som helst sannhet. Det kan være sannheten om evangeliet eller sannheten om ditt kjønn. Situasjonen vi befinner oss i, sier at det ikke finnes noen absolutt sannhet. Det er den nåværende tidsånden: ingen absolutt sannhet.

Moralsk relativisme sier at det ikke finnes noen øverste autoritet, at ingen kan fortelle deg hvordan du skal oppføre deg moralsk. Personlig frihet sier at det ikke finnes noen guddommelige regler, og humanistisk ateisme sier at det ikke finnes noen suveren dommer. Ingen absolutter, ingen ultimat autoritet, ingen guddommelige regler og ingen suveren dommer. Og det er helt greit for synderen. Han liker det. Det er elskverdig for ham fordi det er naturlig for hans falne tilstand. Så det er lett å skape en hel kultur som tenker på den måten, fordi du allerede har en affinitet til den slags bedrag i ethvert menneskehjerte.

Så for å imøtegå det - og jeg innser at dere kan si mye om det - men for å imøtegå det vil jeg gi dere en rekke definisjoner med ett ord som er veldig viktige, og som vil danne rammen for et slags verdensbilde.

Ord nummer én: Objektivitet, objektivitet. Hva mener jeg nå med det? Vi begynner med denne virkeligheten - og dette er en slags teologisk tilnærming til det, men hold deg til meg, så skal vi vise deg hvordan Skriften støtter det - den virkeligheten at kilden til sannhet er helt utenfor oss. Det er det objektivitet betyr.

Luther kalte Bibelen for "det ytre ord". Den er fast, den er fullstendig, og den er utenfor deg og meg og alle andre. Dette er dypt essensielt. Ingen sannhet - ingen sannhet har noen gang blitt skapt av et menneske. Ingen sannhet har noen gang sitt utspring i et menneske. Du kan oppdage den, du kan lære den, du kan forstå den, du kan avvise den, men du er ikke dens kilde. Autentisk kristendom krever at all sannhet ligger utenfor oss, og da mener jeg sannheten om alt - sannheten om alt naturlig og overnaturlig.

Sannheten er objektiv. Ingen person har sannheten i seg selv. Med andre ord, du bestemmer ikke sannheten, alt kommer fra Gud. Det er en sveipende uttalelse: Alt kommer fra Gud. Det som er sant om den skapte verden, er sant om den skapte verden fordi Gud skapte den slik. Det som er sant om den åndelige verden, er sant fordi det er slik Gud har utformet den. Intet menneske eller menneskelige vesener

er opphavet til noen som helst sannhet, noensinne. Intet menneske er kilden til å etablere sannhet.

I Galaterbrevet 1 sier Paulus: "Hvis en Guds engel kommer og sier noe annet enn sannheten, skal dere ikke tro." Hva noen tror er sant er irrelevant; det har ingenting å gjøre med om det er sant.
Det finnes ingen individuell sannhet, det finnes bare det som er sant. Og Skriften er Guds åpenbarte sannhet.

Det er her vi kjenner den åndelige verden, når det gjelder dens sannhet. Falsk religion finner på løgner og kaller det sannhet. Mystikken sier at du kan finne din egen åndelige sannhet. Du hører folk si: "Vel, jeg er åndelig; jeg er ikke religiøs. Og jeg går ikke i kirken, men jeg er åndelig." Det er meningsløst.

Det finnes "ting som er vanskelige å forstå", 2 Peter 3:16; det forstår vi. Det finnes ting som er vanskelige å forstå, men de kan forstås ved å studere Skriften på riktig måte og analysere Skriften på den måten den må analyseres for å komme frem til sannheten - og jeg skal si mer om det om et øyeblikk. Ingen sannhet er noen gang kommet til ved menneskets vilje, 2 Peter 1:20. "Hele Skriften", 2. Timoteusbrev, "er inspirert av Gud."

Så la oss bare se på Skriften. Skriften er Guds sannhet. Enten det påvirker noen eller ikke, så er det likevel sant. Det er et uforanderlig og evig Ord. Jesaja 40 forteller at himmel og jord skal forgå; "Mine ord skal på ingen måte forgå", Matteus 24:35.

Så all sannhet kommer fra Gud. All sannhet er objektiv; den er utenfor oss. Alt ville vært sant om du aldri hadde levd eller hatt en tanke eller en mening. Mening bestemmes av Skaperen og ikke av noe menneske. Åndelig sannhet er aldri definert av noens erfaring. Den er ikke unik for et individ, den er universelt sann. Og dette er selvfølgelig et hardt slag mot en stor del av den bekjennende kristenheten, som lytter etter Guds stemme i hodet eller søker en slags intuitiv åpenbaring i den illusjonen at sannheten finnes der ute, og hvis de lytter, kan de høre den på en individuell måte.

Bibelen er sannheten, den er objektiv sannhet, den er sann i seg selv, enten du vet det eller tror det eller ikke. Salme 119,160: "Hele ditt ord er sannhet." Dette er et viktig utgangspunkt. Det bekrefter vi fullt og helt. All sannhet er objektiv, utenfor oss; intet menneske er kilden til det som er sant. Det som er sant, er sant fordi det er sant. La meg gi dere noen måter å tenke på det på før jeg gir dere et ord til.

Grunnlaget for fornuft går omtrent slik - og du vil skjønne det ganske fort: Det som er virkelighet er. Det som er virkeligheten er. Det er identitet. Dette er en rimelig tilnærming til objektiv sannhet: identitet; det som virkelig er, er. Det er ikke et spørsmål om menneskelig oppfatning, det er et spørsmål om virkeligheten.

Det er også selvmotsigelsesloven som passer inn i dette lille skjemaet: Ingenting kan være og ikke være på samme tid. Ingenting kan være og ikke være på samme tid. Så noe kan ikke være sant og ikke sant på samme tid. Du kan se hvor den enkle loven om ikke-motsigelse har unnsluppet denne kulturen.

Og så ekskludering: Alt er eller er ikke.

Dette er bare enkle måter å innskrenke virkeligheten på, for sannheten er det den er. Den er ikke noe og noe annet på samme tid; hva den er, kan aldri fornektes.

Og det fører til et annet ord: Rasjonalitet. Rasjonalitet. Du må nærme deg sannheten rasjonelt. Den objektive åpenbaringen av Gud i Skriften skal forstås rasjonelt - det vil si med normal menneskelig fornuft. Skriften er logisk. Den er ikke selvmotsigende; den er klar. Den er gjenstand for mental vurdering.
Det finnes ingen feil; det finnes ingen uoverensstemmelser, ingen løgner, ingen usunne prinsipper. Alt som strider mot Skriften er usant; alt som strider mot virkeligheten er usant. Det finnes ingen fantasier, det finnes ingen absurditeter, det finnes ingen myter, det finnes ingen andre dimensjoner. Det finnes virkelighet, og virkeligheten skal oppfattes rasjonelt, rasjonelt.

Sannheten forstås ved hjelp av fornuften som Gud har lagt inn i hvert menneske. Rasjonelt, det vil si av sinnet og ikke forstått på mystisk vis. Jeg tenker stadig tilbake på kjønnsspørsmålet. Det som er, er, og det som er virkelighet er virkelighet og ikke noe annet på samme tid. Det er galskap. Så for å kunne navigere i den verden vi lever i, må man begynne med det faktum at all sannhet er objektiv, all sannhet er utenfor oss. Ingen mennesker er opphavet til noe som helst som er sant, og den sannheten er noe fornuften finner og fastslår.

Litt historie om det. Vi har en eksploderende anti-intellektualisme i samfunnet vårt. Det er skremmende. Hver gang du ser på en reklame på TV, ser du noen med de enorme brillene på hodet som lever i la-la-land, i en fantasiverden. Du må bli minnet på at dette er å flykte fra virkelighetens verden, sannhetens verden, den rasjonelle verden, inn i en fantasiverden. Og folk gjør det ofte nok, de vet ikke hvor grensen går mellom de to.

Gå litt tilbake i amerikansk historie, tilbake til puritanernes ankomst. Amerikanerne verdsatte det intellektuelle livet for dets bidrag. Puritanerne var høyt utdannede mennesker.

Jeg leste denne uken at lese- og skriveferdigheten blant menn i det tidlige Massachusetts og Connecticut var så høy som 95 prosent. De grunnla høyskoler, lærte barna sine å lese og skrive før de fylte seks år. De studerte kunst, vitenskap, filosofi og andre fagområder for å kunne elske Gud med sinnet. Det var puritaneren Cotton Mather som sa: "Uvitenhet er ikke mor til hengivenhet, men til kjetteri." De var opptatt av å utvikle intellektuelle, rasjonelle evner.

Vi er langt fra det. Vi blir stadig flere analfabeter, og andelen som kan lese og tenke, blir stadig lavere. Denne kulturen krever ikke det; trenden fortsetter. Og selv i kirken, gjennom mystiske og karismatiske bevegelser og pragmatiske bevegelser som baserer seg på følelser, intuisjon, personlig tolkning av følelser og opplevelser, er ikke engang kristendommen interessert i å kultivere sinnet. Ikke interessert. De ønsker å bruke lys og musikk og underholdning og ledningssekvenser for å drive folks følelser i en bestemt retning. Det har ingenting med et sunt sinn å gjøre.

Hva mener vi med rasjonalitet? Vi mener dette: at sannheten om noe som helst kan bli kjent ved hjelp av vanlig språk, virkelige mennesker, faktisk historie, observerbare fakta. Det finnes ingen hemmelig mening i Bibelen. Det finnes ingen allegorier. Det finnes ingen transcendentale innsikter, ingen guddommelige stemmer, ingen mystiske tolkninger.

Igjen sier mystikken og mystikken: "Sannheten stiger opp i oss." Mystikken avviser den intellektuelle prosessen og sier: "Du finner sannheten inne i deg selv." Det er en løgn.

Som kristne insisterer vi derfor på at ordet objektivitet definerer sannhet. Sannheten er objektiv - utenfor

oss - snarere enn subjektivt - inne i oss. For det andre er den rasjonell. Den oppfattes av det som er rasjonelt: vanlig språk, virkelige mennesker, faktisk historie, observerbar sannhet. Den er ikke noe annet enn det du kan se fordi du sier at den er det.

Så hvis du begynner med objektivitet og deretter nærmer deg det med rasjonalitet, kommer du til et tredje ord: sannferdighet. Det er bare et ord som betyr sannhet. Den objektive sannheten forstått rasjonelt - jeg burde si at objektivitet forstått rasjonelt fører til sannhet. Du nærmer deg Skriften, du nærmer deg hva som helst på en rasjonell måte med ditt sinn. Skriften skal skjelnes ved nøye gjennomtenkning. Den er absolutt sann og klar og tilstrekkelig.

Og all sannhet i verden er observerbar. Den sannheten som er materiell sannhet, er observerbar. Og det er det vitenskapen burde gjøre: observere det som kan observeres og holde seg til definisjonen av virkeligheten, i stedet for å skape en fantasiverden der man snakker om ting som ikke er sanne, som om de var det. Sannheten kommer til dem som starter med objektivitet og bruker rasjonalitet. Dette er en prosess av mental dømmekraft, mental dømmekraft.

Jeg vet at det er mange meninger i dag. Folk vil gjerne ha mer dialog så lenge du er enig med dem. Hvis du ikke er enig med dem, vil de stenge deg ute. Men man vinner egentlig aldri noe på dialog, for sannheten kommer ikke ut av en samtale, den kommer fra virkeligheten. Faktisk sier Paulus i Romerbrevet 6:17 - jeg går ofte tilbake til det - at du bokstavelig talt har en ny standard for tenkning hvis du er en troende, en ny form for tenkning. Du tenker ikke på samme måte. Det står i Rom 6:17: "Takk Gud for at dere, selv om dere var slaver av synden, ble lydige av hjertet mot den form for lære som dere var forpliktet til." Læren. Frelse er å forstå læren.

Så dette er veldig viktige grunnord. Men det fører oss til et fjerde ord, og hvert ord bygger på en måte på det foregående. Objektivitet fører til rasjonalitet, som igjen fører til sannferdighet. Det er her løkken blir strammere; det fører til autoritet, autoritet.

Hvis det er objektivt sant, forstått rasjonelt, åpenbart artikulert som virkelighet, da har det autoritet. Og det er her smerten begynner å gripe kulturen, fordi vi proklamerer den bibelske sannheten som objektiv, som kommer fra Guds ord; som rasjonelt forstått, som den absolutte sannhet; og følgelig er den autoritativ, den er autoritativ. Dette er Guds orakler.

I Titus kapittel 2, vers 15 - dette er en god tekst å tenke på når du tenker på autoritet: "Dette skal dere tale og formane og irettesette med all myndighet. La ingen overse dere." Det er en upopulær tilnærming til livet. "La ingen overse dere." Dette er den absolutte motsatsen til den kulturen vi lever i. Alle føler at de har full rett til å mene hva de vil om hva som helst. Men i motsetning til det sier Guds ord: "Tal [Guds ord] med autoritet. La ingen overse deg." Skriften er det siste ordet. Den er Kristi sinn.

Nå er det ikke akseptabelt for denne kulturen å snakke med absolutt autoritet. Det er åpenbart at de hater det. Det er ikke bare tanken på autoritet - det er frastøtende nok; men når du med autoritet forkynner Skriften, Guds lov, Guds krav og Guds evangelium, så er det i enda større grad støtende.

Kirkene har tilpasset seg dette fordi de ønsker å eliminere krenkelsen, så de forkynner myke ord, noe som produserer harde hjerter. En forfatter sier at den som virkelig ønsker et ømt hjerte, bør

...rope etter et pressluftbor. Harde ord, hard undervisning er Guds pressluftbor. Det skal mye til for å bryte opp våre harde hjerter; og all barmhjertighets Gud er villig til å gjøre det, men Han gjør det alltid i henhold til Sitt Ord, og Hans Ord er ikke så lett for oss som vi skulle ønske. I Jeremia 23 står det: "Er ikke Mitt ord som en ild, sier Herren, og som en hammer som slår klippen i stykker?" Når kristne velger bort glatte ord, lette ord, myke ord, blir resultatet harde mennesker. Derfor må vi være trofaste og tale Guds ord med autoritet.

Dette fører til et femte ord, og det er uforenlighet. På dette punktet gir det objektive Ordet, forstått rasjonelt, en sannhet som er autoritativ og uforenlig med alt annet. Og på dette punktet er strikken virkelig stram i paradigmet. Sannhet er absolutt uforenlig med villfarelse. Det er loven om eksklusivitet. Sannheten er intolerant.

Første Johannesbrev 2:21, det er en kort setning, kanskje oversett - men så viktig: "Ingen løgn er av sannheten." "Ingen løgn er av sannheten", 1. Johannes 2:21. Noe kan ikke være sant og ikke sant på samme tid. "Ingen løgn er av sannheten." Dette er sannhetens uforenlighet.

Så her er vi, i denne verden som krever toleranse for alles sannheter, alles ideer, som gir avkall på all autoritet til fordel for myke ord, og som frykter at vi på en eller annen måte kan høres ut som om budskapet vårt er uforenlig med enhver motsigelse. Vi flykter fra den typen sterk kommunikasjon, i frykt for å fornærme, selv om det å fornærme er kritisk.

Tilbake til Galaterne 1 igjen, Paulus sa at om noen forkynner et annet evangelium, så la ham være fordømt. Paulus sier: "Om noen ikke elsker Herren [Jesus Kristus], så la ham bli fordømt," 1. Korinterbrev 16:22. Enten har du sannheten, eller så er du fordømt. Det finnes ikke forenlige, motstridende realiteter.

Toleranse overfor mennesker - det er en dyd. Toleranse overfor feil - det er en synd. Gud hater løgnaktige tunger og løgnerne som bruker dem. Det er derfor Jesaja 8:20 sier: "For loven og for vitnesbyrdet! Hvis de ikke taler etter dette ordet, er det fordi det ikke er noe lys i dem."

Så i vårt lille paradigme starter man med dette: All sannhet er objektiv, forstått av rasjonalitet, bekreftet som sannhet eller sannferdighet, bærer all autoritet, og følgelig uforenlig med enhver uenig idé. Det er derfor, 2. Korinterbrev 10, vi knuser, vi knuser enhver idé som er reist opp mot Guds sannhet.

Nå er det et siste ord som jeg vil legge til, og det er ordet integritet, ordet integritet. Dette er så viktig. Det jeg mener med dette er at Ordet ikke bare skal forkynnes, det skal også leves.

Lytt - som vi nettopp avsluttet - til ordene i Jakobs brev, kapittel 1, vers 22. Og det er her ditt vitnesbyrd kommer inn i bildet: "Men vis at dere er ordets gjørere, og ikke bare hørere som bedrar seg selv. For den som bare hører ordet og ikke gjør det, han er som en mann som ser seg selv i speilet, for når han først har sett seg selv og gått sin vei, har han straks glemt hva slags menneske han var. Men den som ser nøye på den fullkomne lov, frihetens lov" - det vil si Skriften - "og holder seg til den, og ikke blir en glemsom hører, men en virksom gjører, han vil bli salig i det han gjør."

Så det siste ordet er integritet. Som kristne som tror at disse tingene er helt sanne, har vi et ansvar for å leve dem ut i en veldig, veldig fiendtlig verden. Men dette er vårt kall, og vi stoler trygt på at Herren vil beskytte oss i denne prosessen. La oss bøye oss i bønn.

Herre, vi har et høyt kall, et hellig kall. Vi er kalt til sannheten, til å være sannhetens folk i en verden som drukner i løgn. Hjelp oss å leve det ut uansett hvor vanskelig eller utfordrende det måtte bli, for det er dette Du har kalt oss til, og det er dette Du har utrustet oss til å gjøre ut fra Ditt Ord, i styrken av Din Ånd. Gi oss nåde, lydighet og trofasthet til å være sannhetens folk, til å vandre i sannheten - sannheten, spesielt når det gjelder Deg og Ditt Ord og evangeliet. Måtte vi bli kjent som en kirke som er sannhetens søyle og grunnvoll.

Til det store kallet, Herre, forstår vi at du har kalt oss, forberedt oss og sendt oss. Bruk oss til det formålet, ber vi i vår Frelsers navn. Amen.

Tilgjengelig på nett på: http://www.gty.org COPYRIGHT (C) 2023 Grace to You
Du kan reprodusere dette Grace to You-innholdet for ikke-kommersielle formål i samsvar med Grace to You's retningslinjer for opphavsrett (https://www.gty.org/about#copyright).

#	Profetien	Beskrivelse	Oppfyllelse
1	1. Mosebok 3:15	Frø av en kvinne (jomfrufødsel)	Lukas 1:35; Matteus 1:18-20
2	1. Mosebok 3:15	Han skal knuse Satans hode	Hebreerne 2:14; 1. Johannes 3:18
3	Første Mosebok 5:24	Den legemlige himmelfarten illustrert	Markus 6:19
4	Første Mosebok 9:26-27	Sems Gud vil være Sems sønn	Lukas 3:36
5	Første Mosebok 12,3	Som Abrahams ætt skal velsigne alle folkeslag	Apostlenes gjerninger 3:25, 26
6	Første Mosebok 12,7	Løftet til Abrahams ætt	Galaterbrevet 3:16
7	1. Mosebok 14:18	En prest etter Melkisedek	Hebreerne 6:20
8	1. Mosebok 14:18	En konge også	Hebreerne 7:2
9	1. Mosebok 14:18	Den siste nattverden foregrep	Matteus 26:26-29
10	1. Mosebok 17:19	Isaks ætt	Romerne 9:7
11	Første Mosebok 21:1	Isaks ætt	Romerne 9:7; Hebreerne 11:18
12	Første Mosebok 22,8	Guds lam lovet	Johannes 1:29
13	Første Mosebok 22,18	Som Isaks ætt vil velsigne alle folkeslag	Galaterbrevet 3:16
14	1. Mosebok 26,2-5	Isaks ætt lovet som forløseren	Hebreerne 11:18
15	Første Mosebok 49:10	Tiden for Hans komme	Lukas 2,1-7; Galaterbrevet 4,4
16	Første Mosebok 49:10	Judas ætt	Lukas 3:33
17	Første Mosebok 49:10	Kalt Shiloh eller Den som er sendt	Johannes 17:3
18	Første Mosebok 49:10	Å komme før Juda mistet sin identitet	Johannes 11:47-52
19	Første Mosebok 49:10	Ham skal folkets lydighet være	Johannes 10:16
20	3. Mosebok 13,13.14	Det store "jeg er"	Johannes 4:26
21	Andre Mosebok 12,5	Et lam uten lyte	1. Peter 1:19
22	Andre Mosebok 12,13	Lammets blod frelser romernes vrede	Romerne 5:8
23	Andre Mosebok 12,21-27	Kristus er vår påske	1. Korinterbrev 5:7
24	Andre Mosebok 12,46	Ikke et bein av Lammet skal brytes	Johannes 19:31-36
25	Andre Mosebok 13,2	Velsignelse til førstefødte sønn	Lukas 2:23
26	2. Mosebok 15,2	Hans opphøyelse forutsagt som Yeshua	Apostlenes gjerninger 7:55, 56
27	2. Mosebok 15,11	Hans karakter - Hans hellighet	Lukas 1,35; Apostlenes gjerninger 4,27
28	2. Mosebok 17,6	Israels åndelige klippe	1. Korinterbrev 10:4
29	Andre Mosebok 33,19	Hans karakter - barmhjertig	Lukas 1:72
30	Tredje Mosebok 14:11	Den spedalske renset - Et tegn til presteskapet	Lukas 5,12-14; Apostlenes gjerninger 6,7
31	Tredje Mosebok 16:15-17	Forutser Kristi død en gang for alle	Hebreerne 9,7-14
32	Tredje Mosebok 16:27	Lidelse utenfor leiren	Matteus 27,33; Hebreerne 13,11.12
33	Tredje Mosebok 17:11	Blodet - kjødets liv	Matteus 26:28; Markus 10:45
34	Tredje Mosebok 17:11	Det er blodet som gjør soning	1. Johannes 3:14-18
35	Tredje Mosebok 23:36-37	Drikkeofferet: "Hvis noen tørster"	Johannes 19:31-36
36	Mosebok 9,12	Ikke et bein av ham er brukket	Johannes 19:31-36
37	4. Mosebok 21,9	Slangen på en stang - Kristus løftet opp	Johannes 3:14-18
38	4. Mosebok 24,8	Fly til Egypt	Matteus 2:14
39	4. Mosebok 24,17	Tid: "Jeg skal se ham, men ikke nå"	Galaterbrevet 4:4
40	4. Mosebok 24,17-19	En stjerne ut av Jakob	Matteus 2,2; Lukas 1,33.78; Åpenbaringen 22,16
41	Femte Mosebok 18:15	"Dette er en sannhet at profeten"	Johannes 6:14
42	Femte Mosebok 18,15-16	"Hadde dere trodd Moses, ville dere trodd meg."	Johannes 5:45-47
43	Femte Mosebok 18,18	Sendt av Faderen for å tale Hans ord	Johannes 8,28.29
44	Femte Mosebok 18:19	Den som ikke vil høre, må bære sin synd	Johannes 12:15
45	Femte Mosebok 21,13	Som profet	Johannes 6,14; 7,40; Apostlenes gjerninger 3,22.23
46	Femte Mosebok 21,23	Forbannet er den som henger på et tre	Galaterbrevet 3:10-13
47	Rut 4:4-9	"Kristus, vår slektning, har frelst oss"	Efeserne 1:3-7
48	1. Samuelsbok 2:10	Skal være en salvet konge for Herren	Matteus 28,18; Johannes 12,15
49	2. Samuelsbok 7:12	Davids frø	Matteus 1:1
50	2. Samuelsbok 7:14	Guds sønn	Lukas 1:32
51	2. Samuelsbok 7:16	Davids hus er grunnfestet for alltid	Luk 3,31; Åp 22,16
52	2. Samuelsbok 23,2	ville være "Rock	1. Korinterbrev 10:4
53	2. Samuelsbok 23,2	ville være som "morgenens lys	Åpenbaringen 22:16
54	2. Kongebok 2:11	Den legemlige himmelfarten illustrert	Lukas 24:51
55	1 Krønikebok 17:11	Davids frø	Matteus 1:1; 9:27
56	1 Krønikebok 17,12.13	For å regjere på Davids trone for alltid	Lukas 1:32, 33
57	1 Krønikebok 17:13	"Jeg vil være hans far, han min sønn"	Hebreerne 1:5
58	Job 19:23-27	Oppstandelsen spådd	Johannes 5:24-29
59	Salmene 2:1-3	Kongenes fiendskap er forutbestemt	Apostlenes gjerninger 4:25-28
60	Salmene 2,2	Å eie tittelen Den Salvede (Kristus)	Apostlenes gjerninger 2:36
61	Salmene 2:6	Hans karakter - Hans hellighet	Johannes 8,46; Åp 3,7
62	Salmene 2:6	Å eie tittelen King	Matteus 2:2
63	Salmene 2:7	Erklært den elskede Sønnen	Matteus 3:17
64	Salmene 2:7-8	Korsfestelsen og oppstandelsen antydet	Apostlenes gjerninger 13:29-33
65	Salmene 2,12	Livet kommer gjennom troen på Ham	Johannes 20:31
66	Salmene 8:2	Spedbarns munn fullkommengjør Hans lovprisning	Matteus 21:16
67	Salmene 8,5.6	Hans ydmykelse og opphøyelse	Lukas 24,50-53; 1. Korinterbrev 15,27
68	Salme 16:10	var ikke å se korrupsjon	Apostlenes gjerninger 2:31
69	Salmene 16,9-11	var å stå opp fra de døde	Johannes 20:9
70	Salme 17:15	Oppstandelsen ble forutsagt	Lukas 24:6
71	Salmene 22,1	Forlatt på grunn av andres synder	2. Korinterbrev 5:21
72	Salmene 22,1	Ord talt fra Golgata "Min Gud"	Markus 15:34
73	Salmene 22,2	Mørke på Golgata	Matteus 27:45
74	Salmene 22,7	De skyter ut leppen og rister på hodet	Matteus 27:39
75	Salmene 22,8	" Han stolte på Gud og lot ham utfri ham"	Matteus 27:43
76	Salmene 22,9	Født Frelseren	Lukas 2:7
77	Salmene 22,14	Døde av et knust (sprukket) hjerte	Johannes 19:34
78	Salmene 22,14-15	Lidde smerte på Golgata	Markus 15:34-37
79	Salmene 22:15	Han tørstet	Johannes 19:28
80	Salmene 22,16	De gjennomboret hans hender og føtter	Johannes 19:34, 37; 20:27
81	Salmene 22,17-18	Avkledde ham foran menneskenes blikk	Lukas 23:34, 35
82	Salmene 22,18	De skilte klærne hans	Johannes 19:23, 24
83	Salmene 22,20-21	Han forpliktet seg til Gud	Lukas 23:46
84	Salmene 22,20-21	Satanisk makt som knuser Frelserens hæl	Hebreerne 2:14
85	Salmene 22,22	Hans oppstandelse erklærte	Johannes 20:17
86	Salmene 22,27	Han skal være nasjonenes stattholder	Kolosserbrevet 1:16
87	Salmene 22,31	"Den er ferdig"	Johannes 19:30
88	Salme 23:1	"Jeg er den gode hyrde"	Johannes 10:11
89	Salmene 24:3	Hans opphøyelse spådd	Apg 1,11; Fil 2,9
90	Salme 27,12	Anklaget av falske vitner	Matteus 26,60.61; Markus 14,57.58
91	Salmene 30:3	Hans oppstandelse ble forutsagt	Apostlenes gjerninger 2:32
92	Salme 31,5	"I dine hender legger jeg min ånd"	Lukas 23:46
93	Salme 31,11	Hans bekjente flyktet fra ham	Markus 14:50
94	Salme 31,13	De rådslo om å drepe ham.	Johannes 11:53
95	Salme 31,14-15	" Han stolte på Gud og lot ham frelse ham"	Matteus 27:43
96	Salme 34,20	Ikke et bein av ham er brukket	Johannes 19:31-36
97	Salmene 35,11	Falske vitner reiste seg mot ham	Matteus 26:59
98	Salmene 35,19	Han ble hatet uten grunn	Johannes 15:25
99	Salme 38,11	Vennene hans sto langt borte	Lukas 23:49
100	Salmene 40,2-5	Gleden over Hans oppstandelse ble forutsagt	Johannes 20:20
101	Salmene 40,6-8	Hans glede - Faderens vilje	Johannes 4:34
102	Salmene 40,9	Han skulle forkynne Rettferdigheten i Israel	Matteus 4:17
103	Salmene 40,14	Konfrontert av motstandere i hagen	Johannes 18:1-40
104	Salme 41,9	Forrådt av en kjent venn	Johannes 13:18
105	Salme 45,2	Nådens ord kommer fra Hans lepper	Lukas 4:22
106	Salme 45,6	Å eie tittelen Gud eller Elohim	Hebreerne 1:8
107	Salme 45,7	En spesiell salvelse av Den Hellige Ånd	Matteus 3:16; Hebreerne 1:9
108	Salme 45,7.8	Kalles Kristus (Messias eller den salvede)	Lukas 2:11
109	Salme 49,15	Hans oppstandelse	Apostlenes gjerninger 2,27; 13,35; Markus 16,6
110	Salmene 55,12-14	Forrådt av en venn, ikke av en fiende	Johannes 13:18
111	Salmene 55:15	Forræderens død uten anger	Matteus 27,3-5; Apostlenes gjerninger 1,16-19
112	Salmene 68,18	Å gi gaver til menn	Efeserne 4,7-16
113	Salmene 68,18	Oppsteget til himmelen	Lukas 24:51
114	Salme 69,4	Hatet uten grunn	Johannes 15:25

115	Salme 69,8	En fremmed for sine egne brødre	Lukas 8,20.21
116	Salme 69,9	Nidkjærhet for Herrens hus	Johannes 2:17
117	Salmene 69,14-20	Messias' sjelelige kvaler før korsfestelsen	Matteus 26:36-45
118	Salme 69,20	"Min sjel er overmåte bedrøvet"	Matteus 26:38
119	Salme 69,21	Gitt eddik i tørst	Matteus 27:34
120	Salme 69,26	Frelseren gitt og slått av Gud	Johannes 17:4; 18:11
121	Salmene 72:10-11	Store personer skulle besøke ham	Matteus 2:1-11
122	Salmene 72:16	Hvetekornet som faller i jorden	Johannes 12:24
123	Salmene 72:17	Hans navn (Yinon) vil produsere avkom	Johannes 1:12, 13
124	Salmene 72:17	Alle folkeslag skal velsignes av ham	Apostlenes gjerninger 2:11, 12, 41
125	Salmene 78:1-2	Han underviste i lignelser	Matteus 13:34-35
126	Salmene 78:2	Å tale Guds visdom med autoritet	Matteus 7:29
127	Salme 88,8	De sto langt borte og så på	Lukas 23:49
128	Salme 89:26	Messias vil kalle Gud sin Far	Matteus 11:27
129	Salme 89:27	Emmanuel skal være høyere enn jordiske konger	Lukas 1:32, 33
130	Salmene 89:35-37	Davids ætt (trone og kongedømme) varer evig	Lukas 1:32, 33
131	Salmene 89:36-37	Hans karakter - trofasthet	Åpenbaringen 1:5
132	Salme 90,2	Han er fra evighet av (Mika 5:2)	Johannes 1:1
133	Salme 91,11-12	Identifisert som messiansk; brukt til å friste Kristus	Lukas 4:10-11
134	Salmene 97:9	Hans opphøyelse spådd	Apostlenes gjerninger 1:11;Efeserne 1:20
135	Salmene 100,5	Hans karakter-godhet	Matteus 19:16, 17
136	Salmene 102,1-11	Lidelsen og bebreidelsen på Golgata	Johannes 21:16-30
137	Salme 102,16	Menneskesønnen kommer i herlighet	Lukas 21,24; Åpenbaringen 12,5-10
138	Salmene 102,25-27	Messias er den pre-eksisterende Sønnen	Hebreerne 1:10-12
139	Salmene 109:4	Ber for sine fiender	Lukas 23:34
140	Salmene 109:7-8	En annen til å etterfølge Judas	Apostlenes gjerninger 1:16-20
141	Salmene 109:25	Latterliggjort	Matteus 27:39
142	Salmene 110:1	Davids sønn	Matteus 22:43
143	Salmene 110:1	Å stige opp til Faderens høyre hånd	Markus 16:19
144	Salmene 110:1	Davids sønn kalt Herren	Matteus 22:44, 45
145	Salmene 110,4	En prest etter Melkisedeks orden	Hebreerne 6:20
146	Salme 112,4	Hans karakter = medfølende; nådig; et al	Matteus 9:36
147	Salmene 118:17-18	Messias' oppstandelse forsikret	Lukas 24:5-7;1. Korinterbrev 15:20
148	Salmene 118,22-23	Den forkastede steinen er hjørnets hode	Matteus 21:42, 43
149	Salmene 118:26	Den Velsignede ble presentert for Israel	Matteus 21:9
150	Salmene 118:26	Å komme mens Temple står	Matteus 21,12-15
151	Salme 132:11	Davids sæd (frukten av Hans legeme)	Lukas 1:32
152	Salmene 138,1-6	Davids ættes overlegenhet forbløffer konger	Matteus 2:2-6
153	Salmene 147:3, 6	Kristi jordiske tjeneste beskrevet	Lukas 4:18
154	Salmene 1:23	Han vil sende Guds Ånd	Johannes 16:7
155	Ordspråkene 8:22-23	Messias skulle være fra evighet av	Johannes 17:5
156	Ordspråkene 30:4	Erklært å være Guds sønn	Johannes 3,13; Romerne 1,2-4; 10,6-9; 2. Peter 1,17
157	Høysangen 5:16	Den helt og holdent skjønne	Johannes 1:17
158	Jesaja 2:2-4	Omvendelse for nasjonene	Lukas 24:47
159	Jesaja 4:2	Messias regjerer	Lukas 1:33
160	Jesaja 5:1-6	Guds sønns vingård: en lignelse om dommen	Matteus 20:1-34
161	Jesaja 6:1	Da Jesaja så Hans herlighet	Johannes 12:40-41
162	Jesaja 6:9-10	Lignelser faller for døve ører	Matteus 13:13-15
163	Jesaja 6,9-12	Blind for Kristus og døv for Hans ord	Apostlenes gjerninger 28,23-29
164	Jesaja 7:14	Å bli født av en jomfru	Lukas 1:35
165	Jesaja 7:14	Å være Emmanuel - Gud med oss	Matteus 1:18-23
166	Jesaja 8,8	Kalt Emmanuel	Matteus 28:20
167	Jesaja 8:14	En stein å snuble på - en anstøtets klippe	1 Peter 2:8
168	Jesaja 9:1, 2	Hans tjeneste begynner i Galilea	Matteus 4:12-17
169	Jesaja 9:6	Et barn er født - Menneskeheten	Lukas 1:31
170	Jesaja 9:6	En sønn gitt - Guddom	Lukas 1,32; Johannes 1,14; 1 Tim 3,16
171	Jesaja 9:6	Erklært å være Guds Sønn med kraft	Romerne 1:3, 4
172	Jesaja 9:6	Den vidunderlige (Peleh)	Lukas 4:22
173	Jesaja 9:6	Rådgiveren (Yaatz)	Matteus 13:54
174	Jesaja 9:6	Den mektige Gud (El Gibor)	Matteus 11:20
175	Jesaja 9:6	Den evige far (Avi Adth)	Johannes 8:58
176	Jesaja 9:6	Fredsfyrsten (Sar Shalom)	Johannes 16:33
177	Jesaja 9:7	For å opprette et evig rike	Lukas 1:32-33
178	Jesaja 9:7	Hans karakter - bare	Johannes 5:30
179	Jesaja 9:7	Ingen ende på hans regjering; trone og fred	Lukas 1:32-33
180	Jesaja 11:1	Kalt en nasareer - grenen (Netzer)	Matteus 2:23
181	Jesaja 11:1	En stav av Isai - Isais sønn	Lukas 3:23, 32
182	Jesaja 11:2	Den salvede ved Ånden	Matteus 3:16, 17
183	Jesaja 11:2	Hans karakter = visdom; forståelse; et al.	Johannes 4:4-26
184	Jesaja 11:4	Hans karakter = sannhet	Johannes 14:6
185	Jesaja 11:10	Hedningene søker Ham	Johannes 12:18-21
186	Jesaja 12,2	Kalt Jesus-Yeshua (frelse)	Matteus 1:21
187	Jesaja 16:4-5	Å regjere i nåde	Lukas 1:31-33
188	Jesaja 22,21-25	Peg på et sikkert sted	Åpenbaringen 3:7
189	Jesaja 25:8	Oppstandelsen spådd	Første Korinterbrev 15:54
190	Jesaja 26:19	Hans kraft til oppstandelse spådd	Johannes 11:43, 44
191	Jesaja 28:16	Messias er den dyrebare hjørnesteinen	Apostlenes gjerninger 4:11-12
192	Jesaja 29,13	Han indikerte hyklersk lydighet mot Hans Ord	Matteus 15:7-9
193	Jesaja 29:14	De vise blir forvirret av Ordet	Første Korinterbrev 1:18-31
194	Jesaja 32:2	En tilflukt - en mann skal være et skjulested	Matteus 23:37
195	Jesaja 33:22	Sønn av den høyeste	Lukas 1:32; 1. Timoteus 1:17; 6:15
196	Jesaja 35:4	Han vil komme og redde deg	Matteus 1:21
197	Jesaja 35:5	Å ha en mirakeltjeneste	Matteus 11,4-6
198	Jesaja 40:3-4	Foregått av forløperen	Johannes 1:23
199	Jesaja 40:9	"Se din Gud"	Johannes 1:36;19:14
200	Jesaja 40:11	En hyrde - en medfølende livgiver	Johannes 10:10-18
201	Jesaja 42,1-4	Tjeneren - som en trofast og tålmodig forløser	Matteus 12:18-21
202	Jesaja 42:2	Saktmodig og ydmyk	Matteus 11:28-30
203	Jesaja 42:3	Han gir håp til de håpløse	Johannes 4:1-54
204	Jesaja 42:4	Folkeslagene skal vente på Hans lære	Johannes 12:20-26
205	Jesaja 42:6	Lyset (frelsen) for hedningene	Lukas 2:32
206	Jesaja 42:1, 6	Hans medfølelse er verdensomspennende	Matteus 28:19, 20
207	Jesaja 42,7	Blinde øyne åpnet seg	Johannes 9:25-38
208	Jesaja 42,13-25	Messias' handlinger ved sitt andre komme	Hele Åpenbaringen
209	Jesaja 43,11	Han er den eneste Frelseren	Apostlenes gjerninger 4:12
210	Jesaja 44:3	Han vil sende Guds Ånd	Johannes 16:7, 13
211	Jesaja 45:23	Han vil være dommeren	Johannes 5:22; Romerne 14:11
212	Jesaja 48,12	Den første og den siste	Johannes 1:30;Åp 1:8, 17
213	Jesaja 48:17	Han kom som en lærer	Johannes 3:2
214	Jesaja 49:1	Kallet fra mors liv - hans menneskelighet	Matteus 1:18
215	Jesaja 49:5	En tjener fra mors liv	Luk 1,31; Fil. 2:7
216	Jesaja 49:6	Han er frelsen for Israel	Lukas 2:29-32
217	Jesaja 49:6	Han er hedningenes lys	Apostlenes gjerninger 13:47
218	Jesaja 49:6	Han er frelse til jordens ender	Apostlenes gjerninger 15,7-18
219	Jesaja 49:7	Han er foraktet av nasjonen	Johannes 8:48-49
220	Jesaja 50:3	Himmelen er kledd i svart ved hans ydmykelse	Lukas 23:44, 45
221	Jesaja 50:4	Han er en lærd rådgiver for den slitne	Matteus 11:28-29
222	Jesaja 50:5	Tjeneren bundet frivillig til lydighet	Matteus 26:39
223	Jesaja 50:6	"Jeg ga ryggen min til smitterne"	Matteus 27:26
224	Jesaja 50:6	Han ble slått på kinnene	Matteus 26:67
225	Jesaja 50:6	Han ble spyttet på	Matteus 27:30
226	Jesaja 52:4-5	Lidd gjennom stedfortreder	Markus 15:3-4, 27, 28; Lukas 23:1-25, 32-34
227	Jesaja 52,7	Å publisere et godt budskap om fred	Lukas 4:14-15
228	Jesaja 52,13	Tjeneren opphøyet	Apostlenes gjerninger 1:8-11; Efeserne 1:19-22
229	Jesaja 52,13	Se, min tjener	Matteus 17,5; Fil 2,5-8
230	Jesaja 52,14	Tjeneren sjokkerende misbrukt	Lukas 18:31-34; Matteus 26:67-68
231	Jesaja 52:15	Nasjoner skremt av budskapet fra Tjeneren	Romerne 15:18-21

232	Jesaja 52:15	Hans blod ble utgytt for å gjøre soning for alle	Åpenbaringen 1:5
233	Jesaja 53:1	Hans folk ville ikke tro ham	Johannes 12:37-38
234	Jesaja 53:2	Han vokste opp i en fattig familie	Lukas 2:7
235	Jesaja 53:2	Utseende som en vanlig mann	Filipperbrevet 2:7-8
236	Jesaja 53:3	Foraktet	Lukas 4:28-29
237	Jesaja 53:3	Avvist	Matteus 27:21-23
238	Jesaja 53:3	Stor sorg og savn	Lukas 19:41-42
239	Jesaja 53:3	Menneskene gjemmer seg fra å bli assosiert med ham	Markus 14:50-52
240	Jesaja 53:4	Han ville ha en helbredende tjeneste	Lukas 6:17-19
241	Jesaja 53:4	Han ville bære verdens synder	1 Pet 2:24
242	Jesaja 53:4	Trodd å være forbannet av Gud	Matteus 27:41-43
243	Jesaja 53:5	Bærer straffen for menneskehetens overtredelser	Lukas 23:33
244	Jesaja 53:5	Hans offer skulle skape fred mellom mennesker og Gud	Kolosserbrevet 1:20
245	Jesaja 53:5	Ryggen hans ville bli pisket	Matteus 27:26
246	Jesaja 53:6	Han skulle være syndebærer for hele menneskeheten	Galaterbrevet 1:4
247	Jesaja 53:6	Guds vilje at Han bærer synd for hele menneskeheten	1. Johannes 4:10
248	Jesaja 53:7	Undertrykt og plaget	Matteus 27:27-31
249	Jesaja 53:7	Taus foran sine anklagere	Matteus 27:12-14
250	Jesaja 53:7	Offerlam	Johannes 1:29
251	Jesaja 53:8	Innesperret og forfulgt	Matteus 26:47-27:31
252	Jesaja 53:8	Han ville bli dømt	Johannes 18:13-22
253	Jesaja 53:8	Drept	Matteus 27:35
254	Jesaja 53:8	Dør for verdens synder	1. Johannes 2:2
255	Jesaja 53:9	Begravd i en rik manns grav	Matteus 27:57
256	Jesaja 53:9	Uskyldig og hadde ikke gjort noe voldsomt	Markus 15:3
257	Jesaja 53:9	Ingen svik i hans munn	Johannes 18:38
258	Jesaja 53:10	Guds vilje var at han skulle dø for menneskeheten	Johannes 18:11
259	Jesaja 53:10	Et offer for synd	Matteus 20:28
260	Jesaja 53:10	Oppstått og leve evig	Markus 16:16
261	Jesaja 53:10	Han ville blomstre	Johannes 17:1-5
262	Jesaja 53:11	Gud er fullt tilfreds med sin lidelse	Johannes 12:27
263	Jesaja 53:11	Guds tjener	Romerne 5:18-19
264	Jesaja 53:11	Han ville rettferdiggjøre mennesket for Gud	Romerne 5:8-9
265	Jesaja 53:11	Syndebærer for hele menneskeheten	Hebreerne 9:28
266	Jesaja 53:12	Opphøyet av Gud på grunn av sitt offer	Matteus 28:18
267	Jesaja 53:12	Han ville gi sitt liv for å redde menneskeheten	Lukas 23:46
268	Jesaja 53:12	Gruppert med kriminelle	Lukas 23:32
269	Jesaja 53:12	Syndebærer for hele menneskeheten	2. Korinterbrev 5:21
270	Jesaja 53:12	Gå i forbønn for Gud på vegne av menneskeheten	Lukas 23:34
271	Jesaja 55:1	Kom alle som er tørste	(Det nye testamentet)
272	Jesaja 55:3	Gjenoppstått av Gud	Apostlenes gjerninger 13:34
273	Jesaja 55:4	Et vitne	Johannes 18:37
274	Jesaja 55:5	Fremmede nasjoner kommer til Gud	(hele Apostlenes gjerninger)
275	Jesaja 59:15-16	Han ville komme for å gi frelse	Johannes 6:40
276	Jesaja 59:15-16	Forbeder mellom mennesket og Gud	Matteus 10:32
277	Jesaja 59:20	Han skulle komme til Sion som deres Forløser	Lukas 2:38
278	Jesaja 60:1-3	Nasjoner vandrer i lyset	Lukas 2:32
279	Jesaja 61:1-2	Guds Ånd over ham	Matteus 3:16-17
280	Jesaja 61:1-2	Messias skulle forkynne de gode nyhetene	Lukas 4:17-21
281	Jesaja 61:1-2	Gi frihet fra syndens og dødens trelldom	Johannes 8:31-32
282	Jesaja 61:1-2	Proklamere en nådetid	Johannes 5:24
283	Jesaja 62:1-2	Kalles med et nytt navn	Lukas 2:32; Åpenbaringen 3:12
284	Jesaja 62:11	Din konge komet - inntog Jerusalem på Colt	Matteus 21:7
285	Jesaja 63:1-3	En vest dyppet i blod	Åpenbaringen 19:13
286	Jesaja 63:8-9	Bedrøvet med de bedrøvede	Matteus 25:34-40
287	Jesaja 65:9	De utvalgte skal arve	Romerne 11:5-7; Hebreerne 7:14; Åpenbaringen 5:5
288	Jesaja 65,17-25	Ny himmel/Ny jord	2. Peter 3:13; Åpenbaringen 21:1
289	Jesaja 66:18-19	Alle nasjoner kommer til Gud	Det nye testamentet
290	Jeremia 23,5-6	Etterkommer av David	Lukas 3:23-31
291	Jeremia 23,5-6	Messias skulle være Gud	Johannes 13:13
292	Jeremia 23,5-6	Messias skulle være både Gud og menneske	1. Timoteus 3:16
293	Jeremia 30,9	Født konge	Johannes 18:37; Åpenbaringen 1:5
294	Jeremia 31:15	Massakre på spedbarn	Matteus 2:16-18
295	Jeremia 31:22	Født av en jomfru	Matteus 1:18-20
296	Jeremia 31:31	Messias skulle være den nye pakt	Matteus 26:28
297	Jeremia 33,14-15	Etterkommer av David	Lukas 3:23-31
298	Esekiel 17:22-24	Etterkommer av David	Lukas 3:23-31
299	Esekiel 21:26-27	Den ydmyke opphøyet	Lukas 1:52
300	Esekiel 34:23-24	Etterkommer av David	Matteus 1:1
301	Daniel 2:34-35	Stein hugget uten hender	Apostlenes gjerninger 4:10-12
302	Daniel 2:44-45	Hans rike triumferer	Lukas 1,33; 1. Korinterbrev 15,24; Johannes' åpenbaring 11,15
303	Daniel 7:13-14	Han ville stige opp til himmelen	Apostlenes gjerninger 1:9-11
304	Daniel 7:13-14	Høyt opphøyet	Efeserne 1:20-22
305	Daniel 7:13-14	Hans herredømme skulle være evigvarende	Lukas 1:31-33
306	Daniel 7:27	Kongeriket for de hellige	Lukas 1,33; 1. Korinterbrev 15,24; Johannes' åpenbaring 11,15
307	Daniel 9:24	For å gjøre slutt på synder	Galaterne 1:3-5
308	Daniel 9:24	Han ville være hellig	Lukas 1:35
309	Daniel 9:25	Kunngjorde for sitt folk 483 år på dagen etter dekretet om å gjenoppbygge byen Jerusalem	Johannes 12:12-13
310	Daniel 9:26	Drept	Matteus 27:35
311	Daniel 9:26	Dø for verdens synder	Hebreerne 2:9
312	Daniel 9:26	Drept før tempelets ødeleggelse	Matteus 27:50-51
313	Daniel 10:5-6	Messias i en herliggjort tilstand	Åpenbaringen 1:13-16
314	Hosea 3:5	Israel gjenopprettet	Johannes 18:37; Romerne 11:25-27
315	Hosea 11,1; 4. Mosebok 24,8	Fly til Egypt	Matteus 2:14
316	Hosea 13:14	Han ville beseire døden	1. Korinterbrev 15:55-57
317	Joel 2:28-32	Åndens løfte	Apostlenes gjerninger 2,17-21; Romerne 10,13
318	Joel 2:32	Tilby frelse til hele menneskeheten	Romerne 10:12-13
319	Mika 2:12-13	Israel samlet seg igjen	Johannes 10:14, 26
320	Mika 4:1-8	Riket ble opprettet - fødested Betlehem	Lukas 1,33; Matteus 2,1; Lukas 2,4, 10, 11
321	Mika 5:2	Født i Betlehem	Matteus 2:1-2
322	Mika 5:2	Guds tjener	Johannes 15:10
323	Mika 5:2	fra evighet av	Johannes 8:58
324	Haggai 2:6-9	Han skulle besøke det andre tempelet	Lukas 2:27-32
325	Haggai 2:23	Etterkommer av Serubbabel	Lukas 3:23-27
326	Joel 2:28-32	Åndens løfte	Apostlenes gjerninger 2,17-21; Romerne 10,13
327	Amos 8,9	Solen ble mørkere	Matteus 24,29; Apostlenes gjerninger 2,20; Johannes' åpenbaring 6,12
328	Amos 9,11-12	Restaurering av tabernaklet	Apostlenes gjerninger 14:16-18
329	Habakkuk 2:14	Jorden fylles med kunnskap om Herrens herlighet	Romerne 11:26; Åpenbaringen 21:23-26
330	Sakarja 2,10-13	Lammet på tronen	Åpenbaringen 5:13; 6:9; 21:24
331	Sakarja 3,8	Guds tjener	Johannes 17:4
332	Sakarja 6,12-13	Prest og konge	Hebreerne 8:1
333	Sakarja 9,9	Mottatt med jubel i Jerusalem	Matteus 21:8-10
334	Sakarja 9,9	Betraktet som konge	Johannes 12:12-13
335	Sakarja 9,9	Messias ville bare være	Johannes 5:30
336	Sakarja 9,9	Messias skulle bringe frelse	Lukas 19:10
337	Sakarja 9,9	Messias skulle være ydmyk	Matteus 11:29
338	Sakarja 9,9	Presentert til Jerusalem ridende på et esel	Matteus 21,6-9
339	Sakarja 10,4	Hjørnesteinen	Efeserne 2:20
340	Sakarja 11,4-6	Ved hans komme vil Israel ha uegnede ledere	Matteus 23:1-4
341	Sakarja 11,4-6	Avvisning fører til at Gud fjerner sin beskyttelse	Lukas 19:41-44
342	Sakarja 11,4-6	Avvist til fordel for en annen konge	Johannes 19:13-15
343	Sakarja 11,7	Tjeneste for de "fattige", den troende rest	Matteus 9:35-36
344	Sakarja 11,8	Vantroen tvinger Messias til å avvise dem	Matteus 23:33
345	Sakarja 11,8	Foraktet	Matteus 27:20
346	Sakarja 11,9	Slutter å tjene dem som forkastet ham	Matteus 13:10-11
347	Sakarja 11,10-11	Avvisning fører til at Gud fjerner beskyttelsen	Lukas 19:41-44
348	Sakarja 11,10-11	Messias skulle være Gud	Johannes 14:7
349	Sakarja 11,12-13	Forrådt for tretti sølvpenger	Matteus 26:14-15
350	Sakarja 11,12-13	Avvist	Matteus 26:14-15
351	Sakarja 11,12-13	Tretti sølvpenger kastet inn i Herrens hus	Matteus 27:3-5
352	Sakarja 11,12-13	Messias skulle være Gud	Johannes 12:45
353	Sakarja 12,10	Messias' kropp skulle bli gjennomboret	Johannes 19:34-37
354	Sakarja 12,10	Messias skulle være både Gud og menneske	Johannes 10:30
355	Sakarja 12,10	Messias ville bli avvist	Johannes 1:11
356	Sakarja 13,7	Guds vilje Han døde for menneskeheten	Johannes 18:11
357	Sakarja 13,7	En voldsom død	Matteus 27:35
358	Sakarja 13,7	Både Gud og mennesket	Johannes 14:9
359	Sakarja 13,7	Israel ble spredt som følge av at de forkastet Ham	Matteus 26:31-56
360	Malakias 3:1	Sendebud for å berede veien for Messias	Matteus 11:10
361	Malakias 3:1	Plutselig opptreden i tempelet	Markus 11:15-16
362	Malakias 3:1	Budbringer av den nye pakt	Lukas 4:43
363	Malakias 3:3	Våre synder er renset	Lukas 1,78; Johannes 1,9; 12,46; 2. Peter 1,19; Åpenbaringen 2,28; 19,11-16; 22,16
364	Malakias 4:5	Forløper i Elias' ånd	Matteus 3:1-2
365	Malakias 4:6	Forløperen skulle vende mange til rettferdighet	Lukas 1:16-17

Kommer Jesus snart tilbake?

Dagen og timen er bare kjent av Faderen

Må noe skje først?

Her er en preken av John MacAuthur om "Å møte en tolerant verden med en intolerant sannhet"

Her er en preken av John MacAuthur om "Hvordan leve i denne skjeve og perverse generasjon"

Skapelse Opprør Forløsning Gjenopprettelse Restaurering

Synderens bønn

Vitenskapen taler

365 profetier om Kristus

Søk i Bibelen